Kakerlakken – menneskets beste venn?

Anne Sverdrup-Thygeson

Glem Sankt bernhards-hunden med kagge under haka. Din reddende engel i dagens omgivelser kan fort vise seg å være en kakerlakk…En kakerlakk med sekken på, klar til framtidige redningsoppdrag. Foto: Eric Whitmire/NCSU.Du har sikkert hørt utsagnet om at kakerlakkene er de eneste som vil overleve en kjernefysisk krig? Myter som stammer fra gamle filmer med talende titler som «Them!», «Bug» eller «Twilight of the Cockroaches». Filmer dominert av post-apokalyptiske monsterinsekter, som spiser atomnedfall til frokost og det som måtte være igjen av vakre kvinner i røde kjoler til dessert. Bare tøys, såklart, selv om det stemmer at kakerlakkene tåler mer radioaktivitet enn oss mennesker (men melbiller tåler enda mer).

Nå viser det seg at kakerlakkenes hardhaus-evner, og ikke minst deres robuste vesen og fantastiske bevegelsesteknikk, faktisk kan komme til nytte. En forskergruppe ved North Carolina State University har i lengre tid arbeidet med kakerlakk-teknologi. De pakker en ørliten ryggsekk til hver kakerlakk. Den inneholder en mikrochip, en sender og mottager. Dessuten en liten kontrolldings, som er koblet til kakerlakkens antenner og haletråder.

Mikrokontrollen fjernstyres og kan stimulere haletrådene med små elektriske impulser, så kakerlakken tror noe nærmer seg bakfra og løper avgårde. Om man sender en impuls til en antenne, tror vår venn at den kommer borti noe og svinger behendig unna. Slik kan man fjernstyre en hel armada av ryggsekk-kakerlakker inn i en farlig radioaktiv bygning, og ved å tolke retursignaler få tegnet opp et kart over ulykkesstedet.

Aller siste nytt på kakerlakk-teknikk-fronten er å utstyre ryggsekken med en mikrofon, som fanger opp lyder i omgivelsene. Da kan de som fjernstyrer dyra lytte etter lyder fra mennesker som er innesperret, for eksempel etter jordskjelv. Ved å styre kakerlakkene mot lyden, får man vite posisjonen og kan komme raskere til unnsetning.

Så skulle du være så uheldig å bli sperret inne i et sammenrast hus, ikke vær for snar med å trampe på eventuelle kakerlakker som måtte komme din vei. De kan vise seg å være din redning. Skulle du derimot gå deg bort i de sveitsiske alper en vinterdag, får du heller sette din lit til Sankt bernharden. Snøføre er en av få ting en kakerlakk ikke fikser.

 

Vil du lese mer om kjempehvesekakerlakken, som er den som brukes i forsøkene, se her: http://nrksuper.no/super/newton/2014/05/23/fakta-om-kjempehvesekakerlakken/

Foto:  Eric Whitmire/NCSU, hentet fra https://news.ncsu.edu/2014/11/bozkurt-roach-biobot-2014/

Share on Facebook9Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *