Strandløver har du hørt om. Muskuløse menn i singlet og shorts som vandrer på stranden. Men hva med sandjegere og maurløver? Ganske riktig, det er snakk om insekter, som liker sandstrender, eller sandholdig jord. Og disse dyrene går ikke rundt og sprader, her er det snakk om lurejakt. Maurløvebarna ligger lurer i bunnen av små, kjegleformede sandgroper. Med store, fremover-rettede kjever griper de tak i de maurene som måtte rutsje ned i gropa deres. Prøver mauren å kave seg opp, får den seg en sandsprut så den glipper taket, og vips er den fanget av maurløvelarvens lange kjever. Det er ikke mange som klarer å unnslippe.
Det er bare to maurløvearter i Norge og de er sjeldne. Så for å se maurløvens fangsteknikk, kan det være like greit å ta en titt på denne filmsnutten.
Sandjegerne er vanligere enn maurløvene, og dem kan du kanskje være så heldig å få se. Larvene ligger godt skjult i små rør på bakken. Og jada – de graver dem selv. En skikkelig jobb er det. Når de er ferdige, ligger de med hodet på høyde med jordoverflaten, helt usynlige. Kommer det en maur eller et annet lite dyr gående angriper de raskt. De kaster seg ut av hullet og biter seg fast. Og så godt holder de at det er mulig å trekke dem ut av hullet – om man fester byttet til en tråd. Dette trikset kan du ta en titt på her.
Hvordan disse dyra ser ut som voksne? Maurløven er som en øyestikker, og sandjegeren er en vakker bille. Grønn sandjeger er vanligst, men det finnes også brune varianter – som den kritisk truede elvesandjegeren. Hverken sandjegerne eller maurløvene minner om barna sine og kan slettes ikke lage fangstgroper. De løper eller flyr omkring for å skaffe mat. Masete voksne, og rolige barn, rett og slett.
Alle foto Shutterstock.
