Ja til rotehage!

Anne Sverdrup-Thygeson

 

image
Et “faunadepot” er et sted der stammer samt grove grener av felte og beskjærte trær kan samles, til glede for sopp og småkryp. Supplér gjerne med et infoskilt. Dette eksempelet fant jeg på plenen utenfor svømmebassenget i Sigtuna kommune i Sverige.

Det er sommertid i landet. I de tusen hjem, sommerhytter og parker durer det i gressklippere. Plenen må være striglet og ryddig for enhver pris! Døde ting vil vi ikke se, så grener og trær som beskjæres eller kappes ned, kjøres i fliskutter’n. Denne forvokste smoothie-maskinen som omdanner trær til en haug med kjip småflis, på kortere tid enn du bruker på å si ‘nedbrytning’. Men er det nå egentlig så viktig – og riktig – at hver eneste flekk i park og hage skal ryddes?

Rot mer – med god samvittighet
Hva om du faktisk kan gjøre naturen en tjeneste, og få et rikere grøntareal på kjøpet – ved å gjøre mindre? Verden er nemlig full av små nyttige kryp, og flere av dem kan vi legge til rette for utendørs. Mye skrives om pollinatorene som bestøver plantene våre, og det er fint og viktig. Men de er ikke de eneste nyttige småkrypene du kan huse i hagen din…

Død ved lever
I døde stokker, stubber og grener lever flere tusen arter av insekter. Mange av dem er sjeldne og på retur. Alle utgjør en liten puslespillbrikke i den store helheten. Deres jobb her i livet er å bryte ned dødt organisk materiale, og lage jord og ny næring av det. Slik er de med på å gi nytt liv mulighet til å spire fram.

Noen av insektene i dødt trevirke er ingeniører – små, økologiske ingeniører. Gjennom å gnage seg vei i grenene du måtte kutte fra det gamle epletreet, skaper de ganger og rom som andre småkryp er avhengig av. Slik våre ingeniører skaper veituneller og bolighus for oss mennesker. Noen biller er ansatt som gartnere i disse gangene – de dyrker sopp inne i den døde trestammen. En slags hage i hagen, der hensikten er å sikre sunn og næringsrik kost for billebarna. Slik at de kan vokse seg store og sterke og lage den deiligste matjord av epletregreinene dine.

Atter andre insekter er krigere – de bor i skyggen under døde trær, men reiser daglig ut på tokt og gjør kort prosess andre småkryp i hagen, inkludert dem vi kaller skadegjørere. Slik kan et rotehjørne gjøre hagen din sunnere, ved at den huser flere rovinsekter.

Vil tygge sjøl
Men de fleste av disse ved-levende insektene vil ha skikkelige saker – hele stammer og grener, ikke flis. Du liker vel også best å tygge maten din sjøl, så lenge du er i stand til det?

Ved å droppe fliskutter, og heller la grovt dødt trevirke ligge – gjerne i et hjørne av hagen om du ikke vil ha det midt i utsikten – kan du være med på å gjøre livet bedre for disse nedbryter-insektene. I Sverige har flere kommuner anlagt slike ‘tre-kirkegårder’ eller ‘bio-deponier’, der man plasserer stammer og grovere grener av parktrær som må felles, til glede for sopp og insekter.

Men om du har liten hageflekk, men mye småkvist og kvas – særlig slikt som stammer fra utenlandske hagebusker som ikke har en naturlig tilhørende vennegjeng blant insektene – kan du alltids kjøre småkvistene i kverna. Da snakker vi kompostkvern snarere enn fliskutter. Det er særlig de store grenene og stammer, av treslag som er hjemmehørende i Norge, som bør spares til hagens «ville hjørne». Selv om pinnsvin og andre smådyr gjerne takker ja til en kvisthaug også.

Insekthotell i særklasse
Og der et kunstferdig biehotell i beste fall kan huse et titalls arter, kan et realt rotehjørne i hagen din bli en helt drabantby for småkryp. Her snakker vi boligbygging for massene: Hele 3000 ulike insektarter er avhengig av dødt trevirke for å leve sine små liv. Og like mange sopp. Ikke alle disse kan leve i hagen din, men et deilig rotete villahagehjørne er like fullt et vesentlig bidrag til å gjøre byene våre bedre for biomangfoldet.

Har du nok plass, kan du jo la gresset vokse i området rundt, og heller finne fram ljåen iblant? Med litt innsats kan du få en god gammeldags slåtteng, i godt selskap. Dronning Sonja satser på blomstereng i en femtedel av Slottsparken, for å gjøre livet litt lettere for blomster og insekter som sliter i vårt velstriglede landskap.

Og det monner. Joda, det er furet og værbitt, forblåst og fjellrikt, dette landet vårt. Men det er overraskende mye hageareal her også. Om vi runder opp for gamle tall, har vi kanskje to millioner dekar park og hageareal. Det tilsvarer faktisk en tredjedel av alt areal i naturreservatene våre. Om vi kan innføre gressklipperfritak og fliskutternekt på bare litt av dette hagearealet, vil blomsterenger og rotehjørner hjelpe både insekt-pollinatorer og insekt-nedbrytere. Og gjøre grøntarealene mer spennende for oss tobente samtidig.

Share on Facebook22Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *