Hvis du tenker litt over det, så finnes det insekter omtrent overalt i hele verden, bare ikke i havet. Er ikke det litt rart? Det finnes til en hver tid flere levende insekter enn det er sandkorn i verden, vi har funnet ca 1 million ulike insektarter og antageligvis finnes det mange flere. Men av alle disse 1 000 000 insektartene så har vi bare funnet 1400 arter som lever i marine omgivelser, og da hovedsakelig i fjæra. De eneste insektene som lever ute på det åpne havet er vannløpere i slekten Halobates – og de lever jo ikke i havet som sådan, men oppå. Hvorfor klarer insektene å erobre alle andre livsmiljøer i verden, i jord og luft, til og med på toppen av 4000 meter høye vulkaner, men ikke havet?

For de som vet at insekter puster med luftfylte rør, såkalte trakéer, så er det nærliggende å foreslå at dette kanskje ikke fungerer så bra under vann. Problemet med den forklaringen er at det finnes mange insekter som lever under vann i innsjøer og elver, med diverse tilpasninger som luftsekker og trakégjeller for å få puste. Men en insektforsker ved navn Maddrell utbroderte litt på denne teorien ved å påpeke at krepsdyr som lever i havet dykker dypt ned om dagen for å unngå å bli spist av fisk som jakter ved hjelp av synet i grunnere, lysere havsjikt. Maddrell mente at vannlevende insekter, som fremdeles har trakéer inni kroppen, ikke vil kunne dykke så dypt og dermed ikke vil kunne unngå å bli spist. Men denne teorien holder heller ikke helt vann, av to grunner; for det første så finnes det eksempler på insekter som dykker dypt i ferskvann (Chaoborus-knottlarver), og for det andre så er det ingen grunn til at ikke insekter skal kunne utvikle andre typer forsvar mot å bli spist av fisk, som for eksempel å være giftig eller kamuflasje.

Men en forskjell på saltvann og ferskvann er jo at saltvann rett og slett er saltere – det betyr at det er mer oppløste partikler i vannet, som gjør at det osmotiske trykket på insektene er mye høyere i saltvann. Dette vil føre til at vann trekkes ut av insektene, de blir rett og slett dehydrerte om de ikke klarer å regulere vanntapet. Men selv om dette høres krevende ut, så finnes det faktisk insektarter som lever i vann som er enda saltere enn havet, for eksempel fluelarver i Great Salt Lake i USA.

Disse fluene gjør som mange andre insekter – de lever som larver under vann, mens de voksne fluene klekker fra puppen på land, der de kan fly. Insektene er jo blant de få organismene her på jorda som har utviklet evnen til å fly, og de har nok fått enorme fordeler fra den egenskapen gjennom årenes løp. Insekter med larvestadiet i innsjøer eller elver pleier derfor å forpuppe seg på steder der de voksne kan klekke fra puppa ut i luft, ikke i vann. Noen krabber som larver opp på strå eller steiner og forpupper seg, mens andre som stikkemyggen lar puppa henge rett under vannoverflaten, og den voksne myggen bruker skallet av puppen som en flytebrygge mens den klekker. Det kreves litt av en balansekunst for å klekke fra en puppe som flyter midt ute på et stilleståede vann – hvordan skulle et insekt klart noe lignende ute på havet, på «bøljan blå»? Halobates-vannløperene som lever på havoverflaten konkurrerer intenst om all slags drivgods der de kan legge eggene sine, for eksempel fant insektforskere en melkeflaske i plast som var dekket i 70 000 Halobates-egg. Dermed kan det hende at egenskaper som har gitt insektene store konkurransefortrinn på land – som evnen til å fly og til fullstending forvandlig via et puppestadium – ikke gir noen fordeler i havet, og dermed gjør det vanskeligere for insektene å konkurrere med de artene som allerede finnes i havet.

For det finnes jo noe insekt-lignende i havet – et annet leddyr, nemlig krepsdyr. Kanskje er det rett og slett slik at krepdyrene er havets insekter – de fyller alle levesteder, alle økologiske nisjer, og insektene klarer ikke å utkonkurrere dem?

For lenge, lenge siden fantes det en forløper til dagens insekter og krepsdyr, et ur-leddyr. Mens insektenes forfader (og formoder) erobret landjorda, holdt krepsdyrenes formoder (og forfader) seg i havet. Etter disse tidlige overgangene til landjorda, for rundt 350 millioner år siden, er det svært få organismer som har gått fra land til hav eller omvendt. Det eneste krepsdyret vi har på land er tross alt skrukketroll, og av 300 000 blomsterplanter er kun 60 arter marine. Det er rett og slett ikke vanlig å skifte mellom så ulike habitat som hav og land – det er krevende av alle grunnene som er foreslått over. Da de første artene koloniserte landjorda var det nærmest tomt der, men etter de første overgangene fra hav til land så utviklet det seg etter hvert et mangfold av arter på land, som antagelig fyller mer eller mindre alle økologiske nisjer, på samme måte som artene i havet fyller nisjene der og fortrenger potensielle kolonister.

Så kanskje er ikke gåten hvorfor det ikke er insekter i havet, men heller hvordan de få artene som faktisk har klart overgangen tilbake til havet, fikk det til?

«Erre noe problem a?» Sjøløver har klart overgangen tilbake til havet helt fint. Foto: Shutterstock

Kilder:

Andersen, N.M. & Cheng, L. (2004) The marine insect Halobates (Heteroptera: Gerridae): biology, adaptations, distribution, and phylogeny. Oceanography and Marine Biology: An Annual Review, 42, 119-180.

Cheng, L. (1976) Marine insects.

Cheng, L. & Pitman, R.L. (2002) Mass oviposition and egg development of the ocean-skater Halobates sobrinus (Heteroptera: Gerridae). Pacific Science, 56, 441-445.

Green, J., Corbet, S.A. & Betney, E. (1973) Ecological studies on crater lakes in West Cameroon The blood of endemic cichlids in Barombi Mbo in relation to stratification and their feeding habits. Journal of Zoology, 170, 299-308.

Lampert, W. (1989) The adaptive significance of diel vertical migration of zooplankton. Functional Ecology, 3, 21-27.

Les, D.H., Cleland, M.A. & Waycott, M. (1997) Phylogenetic studies in alismatidae, II: Evolution of marine angiosperms (seagrasses) and hydrophily. Systematic Botany, 22, 443-463.

Maddrell, S.H.P. (1998) Why are there no insects in the open sea. J Exp Biol, 201, 2461-4.

Vermeij, G.J. & Dudley, R. (2000) Why are there so few evolutionary transitions between aquatic and terrestrial ecosystems? Biological Journal of the Linnean Society, 70, 541-554.