Dritbra frø lurer møkkbille

Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson. Foto: Shutterstock

shutterstock_130330190
Det lukter møkk, det ser ut som møkk, det er – heisann, et frø??!

Verden vil bedras, sier et gammelt latinsk uttrykk. Og det gjelder sannelig ikke bare oss mennesker. Nå har forskere oppdaget en plante med stinkende frø som ser ut som antilopemøkk. Slik kan planten lure møkkbiller trill rundt, og få dem til å spre og plante frøene for seg.

Vi er ikke alene om å bli lurt når vi konfronteres med et fristende ytre, og PR-bransjen er ikke den første til å hype et produkt som slett ikke er det som det gir seg ut for å være. Som vanlig: Naturen tenkte på det først.

Her snakker vi nærmere bestemt om en siv-lignende plante som bare vokser i Sør-Afrika, kalt Ceratocaryum argenteum. Den har kløktig nok laget frø som ser ut som møkk. Store, runde, mørkebrune klumper som til forveksling ligner etterlatenskapene til antilopene som bor i området. Ikke et godt salgstriks, sier du? Å joda. Det kommer bare an på målgruppen.

Og det er ikke bare utseendet som teller. I reklamebransjen spiller man på alle sanser. Slik noen kleskjeder har forhåndsparfymert klærne de selger, sørger også denne planten for at ‘salgsproduktet’, det vil si frøet, har en tiltrekkende duft. Omtrent som sauemøkk. Det er faktisk noen som syns det er snadder.

Forskere har undret seg over disse frøene. Vanligvis er det dumt å ha frø med sterk lukt. Da blir de lettere funnet og spist av sultne frøspisende smådyr. Forklaringen på mysteriet kom som en overraskelse:

En gruppe forskere fra universitetet i Cape Town skulle undersøke om smågnagere spiste disse tunge, rare frøene. Som en slags gratisprøver la forskerne ut nesten 200 Ceratocaryum-frø i et naturreservat i Sør-Afrika. Og, som i menneskeverdenen, det hele skulle selvsagt dokumenteres med foto. Siden smågnagere har vondt for å ta selfier, monterte forskerne små, bevegelses-sensitive kamera ved alle frøene.

Og stor var forskernes forbauselse når de gikk gjennom bildene. Det var slett ikke smågnagere som tok med seg frøene som mat. I stedet viste bildene lettlurte møkkbiller som gikk fem på frøets reklameoffensiv: Møkkbillene trodde de duftende kulene var antilopemøkk, av det slaget billene graver ned og legger egg i.

Møkkbillenes nedgravingsjobb av ekte dyremøkk er ellers en svært viktig økosystemtjeneste som hindrer at beiteland drukner i møkk, og sikrer at næringen kommer tilbake i jorda. Men her ble billene altså lurt. De trillet de trøstig av gårde på de møkk-lignende, kulerunde frøene og grov dem et par centimeter ned i jorda. Minst en fjerdedel av frøene i studiet ble på dette viset fiks ferdig sådd på et nytt sted.

Og hva fikk møkkbillene igjen for jobben? Ingenting. Forskerne lurte i buskene og grov opp frøene så fort billemor tuslet sin vei. De fant ingen tegn til egg og heller ingen spor etter forsøk på å spise frøet. Forskerne tror at billene, når frøet er i jorda, oppdager at de har blitt lurt og bare gir opp hele greia. Slik sparer billemor seg iallfall for å sløse med egg – møkkbillelarvene er avhengig av å vokse opp i møkk og ville ikke ha overlevd på frøet.

Så i motsetning til når humler sprer pollen mellom blomster og får nektar i retur, eller når maur sprer frø fordi de kan spise det oljerike vedhenget, er dette et eksempel på reinspikka lureri i naturen.

Hadde biller kunnet rødme ville vi kanskje sett billemor bli hektisk rødkinnet når hennes naivitet blir avslørt på åpent kamera. Tenk å bli lurt av et siv, da gitt! Det var da noe dritt.

 

Vil du lese mer?

http://www.nature.com/articles/nplants2015141

http://forskning.no/blogg/naturforskerne/dyremokk-et-billesamfunn-deep-shit

http://forskning.no/blogg/insektokologene/undercover-edderkopper-og-andre-forkledninger

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *