Det er vår og insektene vender tilbake! Årets første sommerfugl er huket av på lista over vårtegn, sammen med krokus og snøklokker. Ganske snart kommer insektene igjen til å være overalt. I hagene våre pollinerer de epletrærne og spiser på jordbærene, mot vår vilje kommer de inn i husene våre og setter seg på TV-skjermen akkurat da Poirot skal avsløre morderen. Insektene kan leve nesten overalt og det finnes så mange av dem. Så sinnsykt mange at det er flere insekter enn det er sandkorn på jorda. Så hvordan i huleste klarer noen arter allikevel å være sjeldne?

a
For av 4438 arter på Norsk rødliste, altså lista over utrydningstrua arter i Norge, så er 2157 av disse artene insekter. Nesten halvparten av våre rødlista arter er insekter!

a
Men vent litt, hva vil det si å være rødlista? For det er ikke helt det samme som å være sjelden. Rødlista arter er vurdert til å stå i fare for å dø ut fra Norge, enten fordi arten opplever sterk eller pågående nedgang, eller fordi arten har en så begrenset utbredelse eller en så liten populasjon at risikoen for utdøelse er relativt høy. Så det er ikke alle artene på rødlista som er sjeldne ennå, men de står i fare for å bli det.

Sommerfuglen klippeblåvinge er ikke et vanlig syn hverken om våren eller sommeren. Den står kategorisert i rødlista som kritisk trua, og er en svært sjelden sommerfugl i Norge. Klippeblåvinge finnes kun på to lokaliteter i hele landet, ved Halden og Tvedestrand. Selv om den også finnes i andre land så er den i tilbakegang i Europa generelt. Samtidig er den nært beslektede tiriltungeblåvingen en svært vanlig art i hele Norge, som også finnes i Europa, Nord-Afrika og deler av Asia. Hvorfor er klippeblåvinge så sjelden at vi risikerer å miste den fra Norge, mens tiriltungeblåvinge lever i beste velgående?

a
Spørsmålet er hva disse to artene trenger for å overleve og reprodusere. Larvene til tiriltungeblåvinge lever passende nok på tiriltunge, eller andre erteplanter som kløver. Tiriltungeblåvinge kan leve overalt i åpent terreng der det vokser erteblomster – ikke et vanskelig krav til levested altså. Larvene til klippeblåvinge lever på smørblomst og hvitbergknapp. Smørblomst er jo ikke en sjelden plante, men i Norge finnes klippeblåvinge kun et par steder der vertsplanten vokser nær åpne svaberg mot kysten. Antagelig er den avhengig av varmen fra soleksponert berg. Klippeblåvinge har så vidt vi vet aldri vært utbredt over hele landet, den klarer seg tilsynelatende kun sør i Norge langs kysten, men tidligere har den iallfall vært utbredt langs hele kysten av Sør- og Østlandet. Så noe har skjedd i nyere tid som har gjort klippeblåvinge sjeldnere enn den var før, i den grad at den bare så vidt overlever her i landet.

Problemet for klippeblåvinge er det samme som for de fleste rødlista artene; den mister levestedene sine. For klippeblåvinge er det gjengroing og utbygging som er truslene. Kystlandskapet har endret seg fra tidligere tider da landbruk langs kysten med beiting og slått skapte åpne enger, til i dag da landbruket intensiveres og kystnære områder er mer attraktive for utbygging av boliger. Så levestedene til klippeblåvinge forsvinner, og da er det ingen overraskelse at også klippeblåvinge forsvinner. Tiriltungeblåvinge derimot stiller ikke så høye krav og kan leve i åpne områder med blomster over hele landet, også i veikanter og hager.

a
Selv om klippeblåvinge kan virke kresen, så fantes det altså mange flere levesteder for denne varmekjære sommerfuglen før i tiden. Det samme kan sies om mange av de rødlista artene som virker litt vel kresne. Som sommerfuglen lavbarkmåler (Fagivorina arenaria) for eksempel. Den regnes som utdødd i Norge nå, men før levde den i eikeskog med grove, gamle eiker som hadde rikelig med lav på stammene. Ikke akkurat et vanlig innslag i boreal granskog, men for noen hundre år siden fantes det mer gammel eikeskog også i Norge, for vi hadde ennå ikke hugd den ned (og sendt den blant annet til England for å bygge opp igjen London etter brannen i 1666). Det samme gjelder de soleksponerte, varme slåtteengene og beitemarkene der klippeblåvinge og mange andre av de 459 rødlista sommerfuglartene lever. Før i tiden var dette vanlige innslag i kulturlandskapet. Før i tiden var ikke de artene som levde der sære. Før i tiden var det ikke sært å ha fasttelefon. Og selv om de fleste heller vil ha Iphone 6, så tilbyr Telenor fremdeles fasttelefon-abonnement. Da kan vel ikke vi oppføre oss noe dårligere mot våre rødlista sommerfugler?

Kilde:
Henriksen, S., & Hilmo, O. (2015). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge.

Bilder av klippeblåvinge og tiriltungeblåvinge:

CC BY-NC-SA 3.0, Vladimir Kononenko, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Bilde av gullvinge: Shutterstock

Facebook

0

Twitter