Som en møll mot lyset – men ikke i byen?

Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson Twitter: @annesver

shutterstock_276765068Kunstig belysning skaper et seleksjonspress som har fått bymøll til å unngå lys, og heller sitte stille på rumpa. Slikt blir det ikke mye pollinering av.

Lysforurensing er et globalt problem med store negative effekter for mange arter. For nattaktive insekter kan gatelys og annen kunstig belysning fungere som de reneste dødsfeller, enten de blir grillet av lyskilden eller fordi sjansen for å bli spist er så mye større på et slikt samlingssted. Kan dette ha ført til at insekter i by over tid har tilpasset seg – ved å unngå lys?

For å studere dette ville sveitsiske forskere sammenligne sommerfugler fra kunstig opplyste bystrøk med sommerfugler fra den mørklagte landsbygda. Slik kunne de se om det var noen innebygd forskjell mellom populasjonene som er tilpasset kunstig lys gjennom generasjoner, og populasjoner som ikke har opplevd dette seleksjonspresset.

Forskerne måtte fange sommerfuglene tidlig, så de kunne tilbringe barndommen under like forhold i laboratoriet. Poenget var jo å teste om eventuelle forskjeller var genetisk nedfelt i populasjonene, og ikke noe larvene hadde lært seg lært i tidlig barndom. Men hvor og hvordan fanger man tusen nyklekte, bittesmå larvebarn?

Tenk storbarnehage. Tenk gigantbarnehage, faktisk. Vi snakker om spinnmøll – en familie sommerfugl som har tusenvis av ‘barn’ i en og samme barnehage – som i denne sammenhengen er en busk eller et tre. I denne barnehagen driver man ikke med perling og fingermaling. Nei, her må alle små bidra til vedlikeholdet av lokalene, for mor og far har forlengs tatt vingene fatt og nekter å stille på dugnad. Vedlikeholdet består i å spinne et silkeaktig nett som etter hvert kan dekke hele treet. Slik beskyttes larvene mot sultne småfugl og får spise opp blader eller frukter i fred.

Nok om det, poenget her er at slik adferd gjør det lett å samle mange larver. Forskerne fanget 1050 larver av spinnmøllen beinvedspinnmøll (Yponomeuta cagnagella) fra en plante som heter spolebusk (Euonymus europaeus). Larvene ble samlet inn fra ti ulike populasjoner, hvorav fem levde på landet i naturlig mørke omgivelser og fem var byboere og hadde sine barnehager i omgivelser med mye kunstig lys.

Alle larvene fikk tilbringe barndommen under like lysforhold på en lab. Som kjent blir en sulten larve til slutt til en vidunderlig vakker sommerfugl (spinnmøll er faktisk svært vakre som voksne – i hvit drakt med sorte polkadott-prikker). Og i dette forskningseksperimentet ble de vakre unge voksne kastet rett ut i rampelyset, bokstavelig talt. To til tre dager etter klekking, i det natten falt på, ble de unge beinvedsommerfuglene sluppet ut i et stort nettingbur, der en lyskilde var plassert på motsatt side. Forskerne sjekket hvem som gikk i fella og hvem som etter åtte timer ikke hadde latt seg lure mot lyset.

Resultatet var tydelig: Bymøll ble signifikant mindre tiltrukket av lyset, i snitt så mye som 30%. Dette tyder på at nattaktive møll som har levd generasjon etter generasjon i kunstig opplyste omgivelser har tilpasset seg evolusjonært til kunstig lys. Det er jo ikke særlig smart å fly i hopetall rundt og rundt en gatelampe og bli brent, eller spist av insekt-etere som har skjønt hvor buffeten er dekket. Dette kan være forklaringen på at det har oppstått et seleksjonspress mot å tiltrekkes av lys hos bymøllen.

På den ene siden er dette fint, da slipper de å dø på denne måten. På den annen side kan lysunngåelsen ha vidtrekkende negative konsekvenser.

Det følger nemlig en kostnad med: Forskerne mener at lys-unngåelsen skyldes redusert mobilitet. Bymøllen sitter rett og slett mer stille. Det betyr at vår kunstige lyspåvirkning i tettbygde strøk gjør at disse insektene i mindre grad bidrar med å gjøre nyttige ting for oss – det vi kaller økosystemtjenester. Det er for eksempel ikke lett for nattaktive insekt-etere å fange et insekt som stiller stille. Dermed påvirkes insektenes rolle i næringsnettet.

Noen blomster, som den vakre orkideen nattfiol, er også avhengige av nattaktive insekter for pollinering. Og det blir ikke mye pollinering av et insekt som ikke gidder å fly. Derfor er det viktig å begrense lysforurensing, skriver forskerne, og særlig forsøke å holde kunstig lys unna i natur som ennå ikke er påvirket.

Fra venstre: En spinnmøll-“barnehage”, en gjeng med spinnmøll-larver og en voksen spinnmøll.

 

Kilder: http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/12/4/20160111

Foto: Anne S-T (spinn), wikimedia (larver) og Shutterstock (imago, lykt med møll).

Share on Facebook13Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *