Billen, soppen og midden i trekant-drama

Rannveig M. Jacobsen

Barkbille med midd på bakkroppen
Barkbille med midd på bakkroppen

Et litt personlig spørsmål; har du noen gang blitt spurt om å være med på en trekant? Det har ikke jeg. Men det finnes trekant-dramaer som er ganske vanlige, og gjentar seg gang på gang, uten at vi leser om dem i Se og Hør av den grunn. Jeg snakker selvsagt om insektene, som samlet sett inngår i forhold med de fleste organismer her på jorda. Dette kan være positive forhold (mutualismer og symbioser), negative forhold (konkurranse, predasjon, sykdom og parasittisme) eller forhold der kun den ene parten påvirkes nevneverdig (kommensalisme, amensalisme). I dagens trekant-drama er det litt av hvert.

De involverte partene er insekter, deres fjerne søskenbarn midd, og sopp (som sitter i sitt eget kongerike med en fjern tilknytning til dyreriket). Tidligere har jeg skrevet litt om sopp som kanskje haiker med insekter. Midd, derimot, vet vi helt sikkert at haiker med insekter. Det er lett å se; hvis man ser nærme på en bie eller en bille, kan man av og til se små, runde klumper som ligner litt på små frø. Ofte er det da midd man ser, midd som har bitt seg fast i hårene på insektet for å bli med på en flytur. Midd er edderkoppdyr og har ikke vinger, så på egen hånd kommer de ikke langt. Men biter de seg fast til riktig insekt kan de komme akkurat dit de skal; riktig buss til riktig holdeplass.

Riktig holdeplass i dette tilfellet er et dødt tre, for vårt drama omhandler barkbiller. De fleste barkbille-arter borer seg kun inn i døde trær, men den nord-amerikanske arten (Dendroctonus frontalis) i dette eksempelet kan også drepe levende trær. Barkbille-larvene lever under barken på det døde treet der de spiser sopp (Entomocorticium sp. og Ceratocystiopsis ranaculosus). Soppen har barkbille-mor tatt med seg til barna sine i spesielle lommer i hudskjellettet. Barkbille-mor bryr seg fint lite om midden som henger på henne helt til det døde treet, men midden (Tarsonemus sp.) er godt fornøyd siden den også lever av å spise sopp i døde trær. Midden kan for øvrig gjøre nytte for seg den også ved å spre soppen (iallfall C. ranaculosus) i sine egne små sopp-lommer. Og soppen på sin side blir kanskje beita på, men spres også meget effektivt fra tre til tre – faktisk er den blitt så godt vant med dette samlivet at den ikke spres på annen måte. Og så levde de lykkelig alle sine dager, eller?

Dette var ikke mye til drama. Nei, for dette var den snille historien som dere kan lese for barna før leggetid. I neste historie bytter vi ut de snille soppene med den slemme soppen Ophiostoma minus. O.minus er en blåvedsopp, hvilket betyr at den kan infisere levende trær og gjøre dem syke. For en skogbruker kan infeksjonen være til bry selv om treet ikke dør siden blåvedsopp farger veden blå. Og blå planker vil vi ikke ha. Dermed er blåvedsoppen slem mot skogbrukerne, men er den også slem mot de andre partene i trekanten? Hvorfor vil de i så fall være med på trekant med en så kulten sopp?

Jo, fordi midden synes blåvedsoppen er helt ålreit. Midden spiser blåvedsoppen og tar den derfor med seg i lommen sitt. Flere midd gir derfor mer blåvedsopp i veden. Men barkbille-larvene spiser ikke blåvedsopp. Og  blåvedsoppen utkonkurrerer og fortrenger de «snille» soppartene som barkbille-larvene lever av. Derfor har blåvedsoppen en negativ effekt på barkbille-larvenes vekst og utvikling. Allikevel kan soppen klare å klistre noen sporer fast på barkbille-mor, selv om hun ikke vil ha den med i sopp-lomma si. Samtidig biter midden seg fast på barkbille-mor, og den har tatt med seg blåvedsopp i sin lomme, til barkbille-mors forargrelse. Da blir det drama!

Og dette eksempelet er langt fra det eneste trekant-dramaet mellom insekter, midd og sopp. Mange midd lever for eksempel i bie-bol eller maurtuer. Noen middarter er så lumpne at de gjengjelder husly hos bier og maur med å spre sykdommer. Varroa-midden er til og med så kjip at den i tillegg parasitterer biene selv, og den har blitt et stort problem for birøktere over hele verden. Andre midd oppfører seg bedre og tar i et tak for fellesskapet ved å fungere som renholdshjelp som spiser skadelige mikroorganismer. Slik lagånd setter biene pris på, og derfor har noen biearter egne lommer på kroppen til å frakte med seg disse renholdsmiddene. Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg, sier nå jeg. Så blir det kanskje litt mindre trekant-drama, og litt mer trekant-harmoni.

Blåvedsopp farger veden
Blåvedsopp farger veden

 

Kilder:

The Role of Mites in Insect-Fungus Associations, R.W. Hofstetter and J.C. Moser, Annual Review of Entomology, Vol. 59: 537-557 (2014), DOI: 10.1146/annurev-ento-011613-162039

Strong indirect interactions of Tarsonemus mites (Acarina: Tarsonemidae) and Dendroctonus frontalis (Coleoptera: Scolytidae), María J. Lombardero, Matthew P. Ayres, Richard W. Hofstetter, John C. Moser and Kier D. Lepzigtalis, Oikos Volume 102, Issue 2, pages 243–252 (2003), DOI: 10.1034/j.1600-0706.2003.12599.x

Bilder:

Av blåvedsopp; US Forrestry Service – http://www.fs.fed.us/r3/resources/health/field-guide/sds/bluestain.shtml, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=8766825

Av barkbille; shutterstock

Share on Facebook24Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *