Kan robotbier redde pollineringen?

Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson. Hjemmeside: https://www.nmbu.no/go/annesverdrupthygeson

«Rodrik småløp gjennom epleplantasjen og nådde bakkekammen akkurat i det solen gikk ned. Robotbiene hadde sinket ham på vei opp, med sine hvinende sikksakk-flyginger mellom de tappert blomstrende epletrærne. I virkeligheten var robotbiene små droner, utstyrt med kunstig intelligens og programmert til å fly fra tre til tre for å pollinere epleblomstene.

Rodrik hev etter pusten og så ut over den svovelgulrøde himmelen. Et kort øyeblikk klarte han å tenke at den var vakker. Så skjente en blinkende pollineringsdrone forbi og kræsjlandet mot den svarte, sterile bakken, og brakte ham brutalt tilbake til virkeligheten. En virkelighet der forurensing og hensynsløs arealpolitikk hadde gjort solnedgangene rødere og pollinerende insekter sjeldnere. Så sjeldne var nå de ville humlene, billene og blomsterfluene at menneskene ikke hadde kunnet høste dyrebare avlinger fra frukt og bær lenger, om det ikke var for den hvinende, blinkende svermen av mekaniske robotbier. Rodrik kjent seg uvel, og det var ikke bare luftforurensingens skyld…»

For oss som vokste opp med å kjenne hver eneste bok i den snaue halvmeteren som utgjorde 70-tallets utvalg av science fiction på det lokale folkebiblioteket, kunne dette vært starten på en Bing og Bringsværd-novelle. Noe skremmende, men også temmelig utenkelig.

I dag er vi atskillig nærmere en slik virkelighet. Vi dyrker stadig mer jordbruksvekster som trenger pollinering – faktisk er volumet av slike vekster tredoblet de siste 50 årene – men samtidig viser ville pollinerende arter nå en nedgang i både forekomster og artsmangfold. I Norge er 11% av de pollinerende insektene som er undersøkt, vurdert å være truet.

Og robotbiene – ja de finnes. Iallfall i laben. Japanske forskere publiserte nylig et studie av en ny teknikk for effektiv spredning av pollen. Det nye var egentlig at de brukte en gelé med en svak elektrisk ladning, en ionisk gelé, til å fange opp pollen. Først testet de geléen ved å smøre den på maur, som de lot krabbe rundt i tulipaner. Slik fikk de bekreftet at den klissete geléen var en effektiv oppsamlingsmekanisme for pollen.

Neste skritt var å smøre gelé på små droner, eller robotbier, om du vil. For å få maks effekt smurte de japanske robotbie-forskerne geléen på små børster som ble limt på undersiden av dronene. Forskerne forsøkte seg med børster av karbonfiber, nylonhår fra en sminkebørste (ja, seriøst) og hestehår. Og til tross for at hest ikke akkurat er kjent for å være en pollinator, var det likevel hestehårbørsten som fungerte best.

Dermed var robotbie, versjon 0.1, klar for testing. Forskerne moret seg med å fly dronen fra lilje til lilje på laben –  resultatet ser du her. Temmelig klossete flyging, men så er jo ikke droneflyging pensum i entomologi på universitetet riktig ennå – heldigvis.

Det mest nærliggende bruksområdet for slike droner er kanskje pollinerings-avhengige avlinger i drivhus. Men foreløpig er robotbiene ikke spesielt effektive, siden de må styres manuelt og lades i ett kjør. Men forskerne ser for seg at de i framtiden skal kunne navigere ved hjelp av GPS eller styres av kunstig intelligens, som i Rodriks tenkte framtidsverden.

La oss likevel håpe at vi ikke ender i en verden der vi tror moderne mekanikk kan ta over for naturens uendelig avanserte funksjoner. Vi vet at samspillet mellom insekt og blomst har blitt finjustert over mer enn hundre millioner år, og at naturens pollinering er langt mer kompleks og finurlig enn noe vi kan kopiere. Vi vet at i naturen bidrar fler enn 20 000 ulike arter i pollinering av villblomster og avlinger, og forskningen viser at pollineringen er mest effektiv når et mangfold av ulike arter, med ulike spesialtilpasninger, bidrar. Det er langt enklere og billigere å ta vare på naturens gratisløsninger.

 

Kilder:

Chechetka, S. A., Yu, Y., Tange, M. & Miyako, E. 2017. Materially Engineered Artificial Pollinators. – Chem 2: 224-239. http://dx.doi.org/10.1016/j.chempr.2017.01.008

FAO. Pollinators vital to our food supply under threat. http://www.fao.org/news/story/en/item/384726/icode/

Illustrasjonen er hentet fra http://www.sciencemag.org/news/2017/02/could-pollinating-drone-replace-butterflies-and-bees

 

Du kan også høre om denne forskningen på NRK P2 Ekko fra 15. februar 2017: https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25003317/15-02-2017#t=58m26s

Share on Facebook13Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *