Sopp på haiketur!

Rannveig M. Jacobsen

Soppsporer på haiketur med en smalbille

Plukker du opp haikere? Det er ikke så ofte man ser haikere i Norge, kanskje fordi de fleste av oss lærer i oppveksten at det kan være farlig å sitte på med fremmede. Det stoppet ikke mamma og pappa fra å dra på haiketur i Europa da de var unge – men så var jo pappa en høy, mørk viking fra nord. Det stopper heller ikke de mange artene ute i naturen som satser på haiking for å spre seg. Frø som hekter seg fast i pels, midd som biter seg fast på insekter, plankton som fester seg i fjær. Nå har jeg og kollegaene mine funnet ut at også kjuker og annen sopp som lever i døde trær ser ut til å dra på haiketur, akkurat som mine foreldre.

Vel, ikke helt da, soppen haiker nemlig for å finne seg et nytt hjem. For insekter og sopp som lever i død ved spiser opp huset sitt, altså trestokkken. Neste generasjon må dra ut på egen hånd for å finne sin plass i verden og sin egen trestokk. Og da ligger insektene bedre an enn soppen. For mens de pittesmå soppbarna, sporene, blir slengt ut i verden som mikroskopiske frø, så er det de voksne insektene som flyr avgårde og lukter seg frem med sine lange antenner. Fersk død ved lukter herlig for insektene. Det dukker veldig fort opp gjærsopp i det sukkerrike silvevet, og gjær + sukker = sprit. Ja, det kan faktisk være litt sprit i døde trær. Ikke noe som kan tappes på flaske akkurat, men nok til at trebukker og barkbiller vet akkurat hvor de skal fly for å finne festen.

Trebukken vet akkurat hvor det er fest!

Men hva så med soppen? En strategi soppen bruker er å pøse på med millioner av sporer; for eksempel kan flatkjuke produsere så mye som 30 milliarder sporer1 i løpet av en dag! Veldig mange av disse sporene slenges bare ut i lufta, der håpet er at de blir tatt med vinden og tilfeldigvis treffer blink på en passende trestokk. Men om soppen er spesialist på et mindre vanlig treslag, eller lever i produksjonsskog med svært lite døde trær, så er sjansen for å treffe blink forsvinnende liten. Da er det kanskje bedre å dra på haiketur med en som kan veien? Som for eksempel en soppmarihøne?

Hvem vil vel ikke bli med denne karen på haiketur?

For å sjekke om vedlevende sopp haiker med biller så la vi ut ferske trestokker som åte i Østmarka og Nordmarka, og la oss i bakhold for å fange insekter. Det vil si, jeg satte rett og slett opp fluepapir på stokkene og kom tilbake etter et par dager for å sjekke om noen hadde gått i klisteret. Samtidig plukket jeg det jeg fant av biller på stokkene. Jeg måtte nemlig plukke insektene hver for seg, og mellom hvert insekt måtte jeg sterilisere pinsetten jeg plukket med, for å ikke blande soppsporer mellom insektene dersom det satt noe utenpå dem. Deretter brukte vi DNA-analyse til å identifisere soppen billene eventuelt hadde med seg, og vi brukte elektronmikroskop for å sjekke om det satt sporer eller lignende utenpå billene.

Ulike insektfeller testes ut

På denne måten fant vi ut at ja, en del sopp får faktisk haik med biller til ferske trestokker! Men ikke alle biller er like greie, noen plukker sjeldnere opp haikere enn andre. Av de billene vi sjekket så var soppmarihøner, vedborere og glansbiller de greieste, iallfall mot vedlevende sopp. Hele 70% av soppmarihønene hadde med seg en eller annen vedlevende sopp til trestokkene! Billene hadde heller ikke med seg de samme haikerne, ulike billeslekter hadde nemlig med seg forskjellige sopp-mikser. I disse miksene var det også gjærsopp – kanskje har vedlevende biller kastet seg på bølgen med hjemmebrygging?

Med elektronmikroskopet kunne vi se at en del av soppen satt klistra utenpå billene som sporer eller hyfer. Men DNA-analysen var basert på hele, moste biller, så mye av soppen kan ha vært inni billene også. Og det er her haiker-metaforen blir litt morbid. For vi vet ikke helt hvor ofte haikerne overlever. Det kan faktisk være farlig å haike, for soppen også. Det kan godt tenkes at en del av soppsporene blir spist og fordøyd av billene. En grusom skjebne for en haiker. Men noen av sporene kan gjøre som Rødhettes bestemor og komme seg helskinnet ut igjen, dersom de har tjukk nok sporevegg. I et gammelt studie fra Malaysia2 ble det vist at det finnes en sopp-art som har så tjukk sporevegg at sporene MÅ fordøyes av insekter og skites ut igjen, slik at sporeveggen blir tynnere og sporen klarer å spire. Det samme er tilfelle for en del planter; frøene spres med fugler og må gå gjennom fuglenes fordøyelsessystem før de klarer å spire. What doesn’t kill you makes you stronger?

En annen art i samme slekt som flatkjuke lager sporer som MÅ fordøyes av insekter for å spire

Så det finnes en del forskning som viser at sporer kan overleve spredning med insekter, og vårt studie viser at insektene faktisk har med seg vedlevende sopp idet de ankommer ferske trestokker. Dermed har vi bevis for at insektene tar med seg haikerne til et sted de kan bli boende. Neste spørsmål er da; blir de boende? Har billetransporten noe å si for hvilke sopp som slår seg ned i en trestokk? Er det noe vits i å plukke opp haikere?

For å finne ut av dette har jeg puttet noen stokker i bur, men den historien får dere en annen gang (så følg med på Insektøkologene)! 😉

Soppmarihønens fot sett med elektronmikroskop – ber den om haik mon tro?

Referanser;

Vårt studie; Jacobsen, R. M., Kauserud, H., Sverdrup-Thygeson, A., Bjorbækmo, M. M. & Birkemoe, T. (2017). Wood-inhabiting insects can function as targeted vectors for decomposer fungi. Fungal Ecology, 29: 76-84.

1 Ingold, C. T. (1953). Dispersal in fungi: Oxford University Press.

2 Lim, T. (1977). Production, germination and dispersal of basidiospores of Ganoderma pseudoferreum on Hevea. Journal of the Rubber Research Institute of Malaysia, 25 (2): 93-99.

Bilder;

Det første og det siste bildet er tatt med elektronmikroskop på NMBU av Rannveig, og farget av Egil Paulsen. Disse bildene har vært vist på utstillingen “Se inn i det usynlige” i Vitenparken i Ås i sommer.

Bildene av trebukken og soppmarihøna er fra Shutterstock.

Alle andre bilder er tatt av Rannveig M. Jacobsen.

Share on Facebook97Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *