En verden med færre insekter kan bli en sulten verden

Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson,
https://www.nmbu.no/go/annesverdrupthygeson

I Tyskland er mengden flyvende insekter, målt som biomasse, nå bare en fjerdedel av hva den var for 27 år siden. Foto: Shutterstock

I høst har vi sett skremmende oppslag om insektenes tilbakegang. I Tyskland er mengden flyvende insekter, målt som biomasse, nå bare en fjerdedel av hva den var for 27 år siden. Også andre studier viser at antall insekter går dramatisk tilbake. Dette er alvorlig fordi naturen, og vi mennesker, er helt avhengig av at insektene stiller på jobb.

Ikke minst er insektene vesentlige for at vi skal få mat på bordet, av tre grunner: For det første bestøver de avlingene våre. For det andre er de viktige som mat for andre dyr, som vi spiser. For det tredje resirkulerer de næring, så nytt liv kan spire.

Likevel steller vi ikke særlig godt med disse små hjelperne våre. Vi bygger ned natur, fjerner blomsterenger og naturskog og sprer store mengder sprøytemidler. På toppen av det hele endrer vi klimaet, og det raskt.

Hva skjer da med insektenes bidrag til vår matproduksjon?

Mindre sjokolade

Er du glad i sjokolade? Da bør du elske insekter. For uten insekter ville vi ikke hatt sjokolade. I regnskogen lever nemlig sjokolademyggen. Den lar blod være blod, og bruker i stedet livet på å krabbe ut og inn av de vakre kakaoblomstene. Disse blomstene er svært komplisert bygget. Sjokolademyggen er en av få som klarer å bestøve dem, slik at vi får kakaobønner og sjokolade.

Mesteparten av verdens kakao produseres i Vest-Afrika. Et endret klima vil gi flere dager med tørke der. Det liker hverken kakaoplanten eller myggen som bestøver den. Det er også dårlige nyheter for tusenvis av småbønder som er avhengig av å dyrke og selge kakao, og det er dårlige nyheter for oss som er glad i å spise sjokolade.

Gir bedre frukt og bær

Insektene sørger også for at det blir bedre kvalitet på avlingene. Ta jordbær, for eksempel. Insektpollinerte jordbær blir penere, større, rødere og fastere enn jordbær som er vind- eller selvpollinert. Når bærene er fastere, tåler de også transport og lagring bedre.

Det betyr også at de holder lengre i butikken, og det igjen betyr at jordbærbonden får bedre betalt for bærene hun har dyrket. Slik er det også med andre insektpollinerte avlinger. Eplene blir søtere, blåbærene større og raps får høyere oljeinnhold.

Insekter trengs for at vi skal få mat så forskjellig som brokkoli, løk, melon, tomat, blåbær, cashewnøtter og kiwi på matbordet. Hver tredje matbit du spiser, kan du takke insektene for. Men hva skjer når klimaet endres?

Kaffekræsj i endret klima

La oss bruke kaffe som eksempel. Den trenger også insekthjelp. Men i de viktige kaffeproduserende landene i Mellom-Amerika vil klimaendringene kunne rasere kaffeproduksjonen på 30 års sikt.

Modelleringsstudier viser at områdene som er bra for kaffeproduksjon vil flytte seg. Det vil også områdene som er bra for biene som bestøver kaffe, men de to vil ikke flytte seg på samme måte! Dermed skjer to ting: For det første vil områdene som egner seg for kaffedyrking bli kraftig redusert. For det andre vil det bli færre biearter i de nye områdene for kaffedyrking.

Så mens mesteparten av kaffedyrkingsarealet i dag har mellom ni og femogtyve biearter som bestøver kaffen, vil under halvparten av arealet ha så mange bier i fremtiden. Resultatet kan bli at kaffeproduksjonen om 30 år er redusert til bare en tiendedel av det den er i dag.

Mat for andre dyr

Insektene er også utrolig viktige som mat for andre dyr. I ferskvann spiser fisk mengder av insekter – larver av mygg og knott, døgnfluer og øyenstikkere går ned på høykant. Dermed kan vi takke insektene når vi spiser ørret til middag.

Fuglene vet også å verdsette en insektbiff. Åtte av ti norske fugl spiser insekter, enten hele tiden, eller i ny og ne. Listen inkluderer arter vi gjerne jakter på for å spise, som fjellrypa.

Selv om insekter er små, er de ufattelig tallrike. Anslag tilsier at det finnes om lag 13 tonn insekter pr. menneske på kloden. Da er det nærliggende å tenke at insekter også representerer en rik kilde til næring for mennesker. Og mange mennesker har allerede insekter som en naturlig del av kostholdet sitt. FN anslår at det gjelder minst 2 milliarder mennesker.

For insekter er faktisk sunn mat. Grovt sett har insekter et proteininnhold på høyde med biff. Og gresshoppemel kan inneholde dobbelt så mye jern som spinat, og mer kalsium enn melk.

Insekter som mat er miljøsmart

Med et endret klima blir det stadig mer krevende å skaffe mat til en økende befolkning, og vår kjøttproduksjon legger beslag på altfor mye ferskvann og areal. Å bytte ut noe av dagens husdyrhold med insekt-husdyr, kan derfor bidra til en mer bærekraftig produksjon av protein.

Slike «insektfjøs» vil heller ikke medføre noe ekstra trykk på våre ville insekter.

Når det gjelder å frembringe mat, er insekter uslåelige – ifølge FN er gresshopper er 12 ganger mer effektive enn storfe når det gjelder å omdanne fôr til protein.

Og er du ikke klar for insekter til lunsj riktig ennå, så finnes det et logisk steg på veien: Nemlig bruk av insekter i dyre- eller fiskefôr. Tenk om vi i det minste kunne fôre oppdrettslaksen vår med insekter, i stedet for å gi den soya fra Brasil? Det er et tema det forskes på for fullt.

Små vaktmestere

Til sist – insekter sørger for å rydde og resirkulere næring. Størstedelen av alt plantemateriale som vokser og gror, ender på bakken. Plantemateriale som spises, ender også der til slutt, enten som møkk eller i form av døde planteetere.

Vaktmesterkompaniet på og nede i bakken består av myriader av småkryp og insekter, alle med viktige jobber i resirkuleringsbransjen.

Her jobber trinne midd og slanke spretthaler, myldrende maur og bleke billelarver. Og en og annen meitemark. De tygger og graver og lufter og blander. Og vips, så har blader og møkk blitt til fruktbar jord.

Om maur og menn

Insektene stiller også opp som små vaktmestere i byene våre. Noen insektforskere som studerte maur på Manhattan i USA, anslo at det bodde 2000 maur pr. menneske der i byen.

Og det kan menneskene være glade for! For maurene i byen rydder opp i matsølet vårt. Det viser seg at maurene på Manhattan – hvert eneste år – satte til livs fastfoodrester tilsvarende 60 000 pølser i brød!

Konklusjonen er klar: Insekter er avgjørende for at vi skal få mat på bordet. Derfor må vi ta varsler om insektdød på alvor. Vi må ta vare på insektene – gjennom å verne nok natur, og gjennom å forvalte de øvrige arealene mindre intensivt enn i dag.

Bare slik vil insektene fortsatt kunne gi oss mat, gjennom å bestøve matplantene våre, være mat for dyr vi kan spise, og resirkulere næring så jordens produksjonsevne opprettholdes.

 

Denne teksten er en omarbeidet versjon av foredraget jeg hadde på Aftenpostens klimakonferanse 2017, og er også publisert i Aftenposten Viten.

Share on Facebook228Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *