Insektovervåking: Hvorfor veie veps, måle mygg og telle teger?

Av Anne Sverdrup-Thygeson, professor og forfatter av Insektenes planet og barneboka Insektenes hemmeligheter.

Gullveps og andre insekter. Illustrasjon av Nina Marie Andersen, fra boka ‘Insektenes hemmeligheter’.

De siste par årene det skjedd noe når det gjelder insekter i media. Journalister, og folk flest, synes å ha løftet blikket. Dette blikket som normalt er godt festet på vår egen navle. Brått har folk oppdaget at vi mennesker deler denne planeten med en mengde små arter med seks bein og vinger; insektene. Og det går slett ikke så bra med dem.

For oss som jobber med insekter kom ikke nyhetssakene om insektdød som noen bombe. Vi har visst det lenge, men det har vært vanskelig å få noen til å lytte. For meg har det mest overraskende kanskje vært å bli minnet på hvor ekstremt lite folk flest vet om insekter.

De fleste tenker kun på den lille håndfullen plagsomme insekter vi har tett på livet, og tror at det er det hele. La oss ta kakerlakker som eksempel. Det finnes om lag 30 kakerlakk-arter kan være brysomme, men vi deler faktisk kloden med hele 5000 ulike kakerlakker. Det er om lag samme antall som det finnes arter av pattedyr på kloden. Så å foreslå at vi bør utrydde kakerlakker, fordi en brøkdel av dem er plagsomme for oss mennesker, er som å foreslå å utrydde alle pattedyr – inkludert oss selv – fordi rotter er plagsomme.

For meg blir derfor det aller viktigste å fortelle folk at det finnes mengder av insektarter og insektindivider der ute, som jobber for deg hver eneste dag. Vi snakker om mellom en og ti trillioner individer – og en trillion er et 1-tall med 18 nuller bak… Fordelt på flere millioner ulike arter. Husk at dette på mange vis er insektenes planet – av alle kjente plante- eller dyrearter er 75% et insekt!

Disse ufattelige hordene av småkryp har stilt trofast opp, år ut og år inn. De har hjulpet oss med pollinering, med nedbrytning og jorddannelse, de har vært mat for andre dyr, de har holdt skadelige organismer i sjakk, de har spredd plantefrø, hjulpet oss i forskningen og inspirert oss med sine lure løsninger.

Men nå sliter insektene.

Derfor bør vi være bekymret. Svært bekymret. For selv om det er helt urealistisk at alle insekter skal forsvinne i overskuelig framtid – i så fall ryker vi mennesker først – så er det er liten tvil om at mange insektarter er på kraftig retur, og at arter dør ut.

Nei, vi får ikke en Hollywood-style katastrofe i overmorgen fordi alle insekter har forsvunnet. Poenget er heller at en kraftig tilbakegang av insekter vil ha konsekvenser for hele naturen, og dermed for oss mennesker. Vår velferd. Våre liv. En dramatisk reduksjon i antall insekter, slik vi ser konturene av nå, vil skape dominoeffekter ingen kan forutsi konsekvensene av. Vi risikerer en verden der vi mennesker får det verre, fordi utfordringene med rent vann, nok mat og god helse til alle blir enda større enn i dag.

Hva må til for å gjøre tilværelsen bedre for våre seksbeinte venner? Jeg tror på framsnakking av småkryp, på å spre kunnskap om hvor betydningsfulle de er. På rotehager, der vi lar plen bli til blomstereng. På hager og verandakasser med nektar på tilbud fra vår til høst. På grønne tak, hundremeterskoger og mindre parkifisering av våre grøntarealer.

Om vi ser på en større skala trenger vi politikere, lokalt og nasjonalt, som skjønner at vi må sikre insektene for å sikre vår egen framtid. Derfor må insektene få sin rettmessige plass i arealpolitikken, i konsekvensutredninger, kommuneplaner, jordbruksforhandlinger og statsbudsjett. Slik kan vi skape varierte landskap, med mer intakt natur.

Tidligere i år kom en ny rapport med forslag til et system for å overvåke norske insekter. For prisen av noen rundkjøringer per år, kan vi få på plass et system som gir oss bedre kunnskap om disse små, men uhyre viktige innbyggerne i landet vårt. I år kjører forskere på NINA, NTNU og NMBU et pilotprosjekt på dette. La oss håpe politikerne våre ser nødvendigheten av å skaffe til veie de midlene som trengs for at dette skal kunne rulles ut i full skala fra neste år av!

Sammen med raske og gode tiltak – i jordbruk, skogbruk og arealforvaltning ellers – kan dette gi oss en unik mulighet til å sikre framtiden for norske insekter. Slik at de fortsatt kan levere sine tjenester, inkludert å pollinere våre matplanter og bidra i naturens resirkulering av næring.

Til slutt: Det å ta vare på insektene handler ikke bare om nytteverdi for oss mennesker. Det handler også om at vi mennesker knapt kan sies å besitte en rett til å skalte og valte med artsmangfoldet ut fra en nærsynt vurdering av hvilke arter vi synes er søte, eller vurderer som nyttige for oss. I mitt hode betyr det at vi har et ansvar for å sikre overlevelsen også av småkryp som ikke bedriver lett synlig verdiskaping, insekter uten myk pels og store brune øyne, og arter vi ennå ikke skjønner vitsen med

Naturen er forbløffende i sin kompleksitet, og insektene er en vesentlig del av disse finurlig sammenskrudde systemene, der vi mennesker kun er én art blant millioner. Det er de minste blant oss, inkludert alle de rare, vakre og bisarre insektene, som utgjør grunnmuren i livet på denne planeten vi kaller vår.

anne.sverdrup-thygeson@nmbu.no

 

Les rapporten Nasjonal overvåking av insekter

1 Comment


  1. Takk for enda en viktig og utrolig bra artikkel. Håper at du kan publisere denne i dagspressen,slik at folk og politikere kan få med seg dine refleksjoner rundt våre livsviktige små venner (insektene),som folk flest ikke ser og bryr seg om. Folk må få øynene opp,det hjelper en slik velskrevet artikkel med.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *