I går ble den årlige Tilstandsrapporten for høyere utdanning lansert, og et av hovedpunktene som trekkes frem for forbedring, er antallet norske studenter som reiser på utveksling. I rapporten heter det at «Antallet norske studenter på utveksling er stagnerende og andelen fallende. Flere studenter bør ha et utenlandsopphold i løpet av studiene». Jeg er enig i bekymringen, og er glad for at vi på NMBU ser en markant økt interesse for å reise på utveksling i år, men kanskje burde konklusjonen i rapporten vært formulert mye mer ambisiøst? Dette handler så mye om en kulturendring at de kanskje burde stått: «Alle studenter bør ha et utenlandsopphold i løpet av studiene.» På en rekke utenlandske universiteter er dette faktisk utgangspunktet, og du må ha gyldig grunn for å velge å bli hjemme.
I forrige uke møtte jeg Madeleine Mowinckel i ANSA, nettopp for å diskutere hvordan vi kan få flere til å reise ut. Jeg ville gjerne høre om Madeleines erfaringer med hva som hindrer studenter i å reise ut, og hva som skal til for at studentene skal få de verdifulle erfaringene som en utenlandsopphold gir. Jeg hadde også med meg NMBUs Iben Andersen, som leder Studentenes informasjonstorg, og Stine Marie Nilsen, som er Internasjonalt ansvarlig i Studenttingets arbeidsutvalg.
Både Madeleine og Stine Marie kunne fortelle at de ofte hører studenter si at de hadde planer om å reise ut, men så ble det ikke noe av. Hvorfor ikke? Her er noen grunner:
- Det passet ikke inn i studieplanen
- Jeg visste ikke om jeg ville få godkjent kurs ute
- Det var UKA her hjemme
- Jeg har kjæreste, hund og hest
- Jeg begynte ikke planleggingen tidlig nok, og plutselig var det for sent
- Professorer fortalte meg at det ikke var viktig
- Jeg hadde verv som gjorde det vanskelig å komme fra
- Det var kompliserte søknadsprosesser
Så hva kan vi gjøre med dette? For det første skal jeg komme med en veldig tydelig forventning: Vi må fortelle studentene at dette er viktig! At det gir erfaringer og kompetanse som ikke bare er opplevelser for livet, men som er svært attraktive og ikke minst ofte et krav i arbeidslivet. Mange store bedrifter ansetter kun folk som har utenlandserfaring, nettopp fordi den internasjonale kompetansen det fører med seg er så viktig. Det holder ikke at du har vært på ferie utenlands.
På NMBU har vi programfestet at alle våre kandidater skal ha internasjonal kompetanse. Vi gjør allerede mye for å oppmuntre og støtte studenter som vil utenlands, men vi skal gjøre enda mer.
- Professorer, studieveiledere, karriereveiledere og utdanningsledere må motivere og legge til rette for utenlandsopphold
- Vi må ha gode avtaler, som sikrer at utdanning ute godkjennes. Dette har vi, og vi er fleksible med forhåndsgodkjenning.
- Studieplanene bør ha et definert «Utvekslingssemester», som både gjør det mulig og ikke minst legger opp til å reise ut.
- Vi støtter dem som vil reise ut med søknadene deres. Studentenes Informasjonstorg har flere personer som hjelper med dette.
- Vi har inspirasjonsseminarer hvor studenter som har vært ute forteller fra sine opphold
- Vi hjelper til med å søke stipend og økonomiske støtteordninger der det finnes
- Vi har ordnet med dokumentasjon av engelskkrav, slik at du slipper Toefl-test.
- Vi er tidlig ute med informasjon til nye studenter, informasjon om utveksling er en del av fadderopplegget.
Men den største utfordringen ligger på forventningssiden. Det må forventes at man skal reise ut. Det var kanskje Madeleines tydeligste budskap. Utveksling bør være normen, så må man aktivt velge å la være, dersom det faktisk skulle være gode grunner til at man må holde seg hjemme. Og det skal meget gode grunner til for å veie opp verdien av utenlandsstudier. Ikke gå glipp av muligheten: Hvem skal ut? Alle!!
Les mer om muligheter for utveksling for NMBUstudenter her.
