Vi må ta ansvar for en bærekraftig fremtid!

I dag ble Bærekraftsdagen arrangert, et samarbeid mellom UKA i Ås og NMBU. Dette er mitt innledningsforedrag:

For to uker siden kom FNs nye klimarapport. Tallenes tale har aldri vært klarere. Situasjonen er alarmerende. Jorda er allerede blitt én grad varmere, havene stiger, vi får mer ekstremvær.

Situasjonen er kritisk, og vi har veldig dårlig tid. Skal vi klare å stanse utviklingen, må verden bli karbonnøytral innen 2050. FNs klimapanel beskriver innsatsen som må til som «overmenneskelig».

Men klimaet er bare ett av feltene hvor utfordringene er enorme. Vi står over mange andre store, globale utfordringer som påvirkes negativt av klimaet, Vi skal mette 10 milliarder mennesker innen 2050 og forsyne alle med miljøvennlig, fornybar energi. Mange mennesker mangler rent vann. Det blir mindre fisk i havene. Det oppstår flere døde soner i havet, og det er fylt av plast. Skogene våre krymper. Biodiversiteten likeså. Her om dagen kom det for eksempel alarmerende tall for insektdød i regnskogen.

Det er vel flere enn meg som får frysninger på ryggen av situasjonen. Og det haster veldig å gjøre noe.

Derfor er det positivt at vi for noen år siden fikk vedtatt bærekraftsmålene – forpliktende, internasjonale mål. De 17 målene og 169 delmålene er vår felles agenda fram mot 2030. Det at vi har de målene på plass, gir håp. De forteller oss hvor og hvordan vi skal jobbe. Og de forteller oss at alle sammen må være med, for alt henger sammen med alt: Fattigdom, helse, matsikkerhet, klima: Alt.

Universitetene og akademia spiller en nøkkelrolle på veien videre. Vi skal bidra med kunnskapsgrunnlaget for å løse utfordringene. For vi vet ikke alt vi trenger å vite for å komme med de nye løsningene.

Derfor har NMBU valgt å ha bærekraftsmålene som den høye himmelen i vår nye strategi, som ble vedtatt før sommeren. For når du har muligheten til å utgjøre en forskjell når tilstanden er så kritisk for kloden, så har du et stort ansvar. Jeg mener vi har en plikt til å ta det ansvaret, gripe den muligheten og bidra til å skape en bærekraftig framtid.

Jeg mener at vi på NMBU et spesielt ansvar og en spesielt god mulighet til å bidra. Vi har en unik faglig kombinasjon som gjør oss spesielt rustet til å gå på disse store, komplekse utfordringene. Vi har alt fra biovitenskapene til teknologi, realfag, økonomi, internasjonale miljø- og utviklingsstudier, landskapsplanlegging, veterinærfag for å nevne noen. Alle de elementene som sammen skal skape disse nye løsningene.

Vår faglige kombinasjon er rett og slett skreddersydd for bærekraftsmålene. Og vi tror vi kan bidra til å nå dem. Derfor er vår misjon en bærekraftig framtid.

Dette har også å gjøre med måten vi er vant til å jobbe ved NMBU. Alle disse utrolig komplekse problemstillingene vi skal løse er såkalte «wicked problems». De har ingen kjapp løsning, og de kan ikke løses innenfor ett enkelt fagområde. Skal mang greie å løse denne store oppgaven, må man gå på fra flere vinkler samtidig og i tverrfaglige team. På NMBU har vi vært vant til å jobbe tverrfaglig siden starten i 1859. Vi har med andre ord lange tradisjoner for å jobbe på tvers for å finne konkrete løsninger. Det gjør oss spesielt godt rustet til å bidra til en bærekraftig framtid.

Vi er også gode på å kombinere forskning, utdanning og innovasjon. Det blir bare enda viktigere framover. Vi må ta studentene med når vi skal jobbe med innovasjon, for studentene tenker nytt. De sitter ikke inni avgrensede bokser, som man gjerne havner i når man har vært lenge et sted. Det var da vi inviterte studentene inn på innovasjonsplattformene at det begynte å ta av på innovasjonsarbeidet ved NMBU. Initiativer som Eik ideverksted, har bidratt sterkt til å få innovasjonskulturen ved NMBU til å blomstre og skapt nyskapende strukturer ved NMBU. Å ta studentene med på innovasjonsarbeidet er med andre ord et viktig element for å lykkes med de store oppdraget.

Ved NMBU er vi også vant til å samarbeide med verden utenfor oss. Det er mange som sier at universitetene er så lukka og at de derfor ikke tør å ta kontakt. Det gjelder sikkert oss også til en viss grad. Derfor må vi åpne enda mer opp. Men samtidig har vi lang tradisjon for å jobbe med ulike deler av næringslivet. Det er en stor styrke i det videre arbeidet. For utfordringene krever innsats og samarbeid fra alle.

Å skape framtidas kompetanse, uansett hvilket fag det er snakk om, handler også om å kunne samarbeide, tenke utenfor boksen, være uredd og finne nye løsninger. Hele tiden mens vi har den høyere himmelen klart for oss. Det å utvikle det bærekraftige tankesettet må derfor gjennomsyre våre utdanninger enda mer enn i dag. Dette er nedfelt i strategien vår, og det gleder jeg meg til å jobbe videre med.

Viktig er det også at vi er et internasjonalt universitet. For globale utfordringer løses ikke alene. De løses over landegrenser. Der er NMBU i en særstilling. Vi samarbeider med land i alle verdensdeler. Vi har studenter fra over 70 land. 1 av 5 av NMBUs studenter er internasjonale. Det gjør noe med oss, og det gjør noe med Ås. Her møtes hele verden. Dette er et viktig perspektiv for oss, og det er jeg veldig stolt av. I tillegg må dere studenter også reise ut. Det er viktig at dere kommer dere ut og får impulser utenfra, enten det er via utveksling eller på en annen måte.

For å redde den ene planeten vi har, må vi gå foran både faglig og som virksomhet. Vi er bærekraftsuniversitetet. Derfor vil jeg at hver og en av dere sier fra dersom dere tenker at vi burde gjøre noe annerledes eller dersom dere ser en spennende mulighet. Si fra, så skal vi får det til å skje.

Jeg har urokkelig tro på dere studenters generasjon. Dere blir jo omtalt som Generasjon Å, den siste bokstaven i alfabetet, den siste generasjonen som har en reell mulighet til å løse problemene som menneskeheten står overfor og ikke bare drive med oppryddingsarbeid. Derfor er det så viktig at dere tror på dere selv og går ut med engasjementet deres. Og derfor er det mitt og min generasjons ansvar å ruste dere til oppgaven. Vi må gjøre dette sammen.

Utfordringene vi skal løse er gigantiske og kan føles overveldende. Derfor må vi tenke alle kan bidra, at hver innsats teller og at også de små skrittene er viktige. Alle kan bidra med noe hele tiden. Og vi må beholde troen på at vi skal få til dette sammen. For bærekraftsmålene angår alle.

Jeg håper å kunne se tilbake på tiden min som rektor ved NMBU og si «Vi gjorde det vi kunne». Hvis jeg skal kunne si det, må vi gjøre dette sammen. Jeg ønsker oss alle lykke til med det gode arbeidet.

Share on Facebook20Tweet about this on Twitter0Share on Google+0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *