Tryggere mat i vente

Hans Fredrik Hoen, rektor Universitetet for miljø-og biovitenskap. Camilla Røsjø, direktør divisjon Mat Nofima. Yngvild Wasteson, rektor Norges veterinærhøgskole. Gudmund Holstad, administrerende direktør Veterinærinstituttet

spekepølse

Årlig rapporteres bakterier via mat som sykdomsårsak hos flere hundre nordmenn. I en ny forsøkshall på Campus Ås kan forskerne studere de farligste matbårne bakteriene.

I 2006 ble 18 personer i Norge syke etter å ha spist morrpølse som inneholdt en spesiell sykdomsframkallende variant av E. coli-bakterien. Ett barn døde. I kjølvannet av utbruddet laget forskerne et provisorisk pølsemakeri i et isolert laboratorium for å forske på hvordan E. coli kan fjernes fra spekepølser. Nå trenger de ikke lenger slike midlertidige løsninger.

Fra modellstudier til produksjonsmiljø
Campus Ås har nå en prosesshall som gjør det mulig å forske på sykdomsfremkallende bakterier i mat under prosessering, pakking og lagring, samt studere effekter av vask- og desinfeksjonsmetoder. Hallen er spesialbygget med hensyn til luft, avløpsvann og destruksjon av avfall for å hindre smitte til omgivelsene. Den muliggjør forskning i et reelt næringsmiddelproduksjonsmiljø, framfor kun modellstudier av mat og bakterier. Det vil gi mer realistiske og robuste data.

Pilothallen fyller et kunnskapsbehov. Vi trenger bedre og sikrere metoder for å bli kvitt bakterier som farlige varianter av Listeria-bakterier eller E. coli i matproduksjon. Landbruks- og matdepartementet har bevilget til sammen 25 millioner kroner over fem år til et strategisk forskningsprosjekt. I første omgang vil forskningsprosjektet konsentreres om nettopp disse to bakterietypene.

Campus Ås: Arena for matforskning
Satsingen viser at norske myndigheter tar mattrygghet på alvor. Den styrker Campus Ås i arbeidet med å bli en ledende internasjonal arena for forskning, innovasjon og utdanning innenfor matområdet. Prosesshallen er det siste tilskuddet til nye og oppgraderte pilotanlegg innen vegetabil-, korn-, kjøtt-, meieri- og marin sektor. I disse forsøkshallene møtes forskning, undervisning og industri. Her utvikles nye matprototyper, matteknologisk kunnskap og ny viten om hvordan en kan framstille trygg mat med høyest mulig næringsverdi.

Økt matmangfold – matglede og utfordringer
Den norske matindustrien er i dag landets nest største,  og har hatt en sterkere utvikling i antall sysselsatte, antall bedrifter, produksjonsverdi, verdiskapning og investeringer enn annen norsk industri. Norge kan skilte med over 2000 matbedrifter, hvor majoriteten er små og mellomstore.
En mer globalisert hverdag gjør at mat, både som råstoff og ferdige produkter, i økende grad krysser landegrensene. Økt bredde i tilgangen til mat gir større mangfold og matglede. Det øker også utfordringene med å sikre trygg mat. Forbrukerne må vite at maten de har på tallerkenen, er fri for farlige, sykdomsfremkallende mikrober og giftstoffer.

Høye kostnader
De seneste tallene fra EU viser at det i 2011 ble registrert totalt 5.648 utbrudd av matbårne sykdommer. Nesten 70.000 personer ble syke, vel 7000 ble lagt inn på sykehus og 93 døde som følge av matforgiftning.  I USA er tallene langt høyere: Her viser forskningstall fra 2012 at så mange som 48 millioner amerikanere årlig blir syke av til sammen 31 identifiserte sykdomsfremkallende bakterier i mat. De årlige ekstrautgiftene ved sykefravær er beregnet til drøyt 77 milliarder dollar.
I Norge ble det i 2012 rapportert til Folkehelseinstituttet at 430 personer var blitt syke som følge av bakterier via mat. Nå i november er det mistanke om tre mulige tilfeller av listeriose via rakfisk. I løpet av sommeren og høsten i år har det vært en økning i antall E.coli-infeksjoner sammenlignet med resten av året. De reelle tallene over hvor mange nordmenn som årlig blir syke som følge av mikrober i mat, er ifølge Folkehelseinstituttet trolig langt høyere fordi mange sykdomstilfeller aldri blir rapportert inn. Derfor må beslutningstakere, forskere og matindustri fortsette samarbeidet med å sikre forbrukerne trygg mat.

Pilothallen: Viktig verktøy for forebygging
Mild varmebehandling av morrpølse ble anbefalingen etter eksperimenter for å sikre tryggere spekepølser med tanke på de farligste E. coli-bakteriene, uten å gå på bekostning av smak. I en verden hvor millioner av mennesker og tonnevis av matvarene hver dag krysser landegrensene og hvor lokal matproduksjon blomstrer, vil det være behov for flere slike gode, innovative føre-var-løsninger. Her vil den patogene pilothallen kunne være et svært nyttig verktøy for å forebygge slike sykdomsutbrudd.

 

Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0