Dette var utfordringen Matmerk ga taleføre representanter fra hele verdikjeden i norsk matproduksjon på Matmerk sin fagdag om norsk mat torsdag 30. oktober. Matmerk er en uavhengig stiftelse og deres formål er å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon. I følge Matmerk snakker alle om smak, kvalitet og matglede. De stiller derfor spørsmålet om vi også skal snakke om mattrygghet, matsikkerhet og opprinnelse?
Jeg vil gi dere hovedtrekkene av hva innlederne svarte rundt dette. Først ut var Nina Sundqvist, administrerende direktør i Matmerk. I følge Nina har forbrukeren gått i retning av å bli mindre opptatt av pris og mer opptatt av opprinnelse. De viktigste konkurransefordelene til norsk mat er mattrygghet og dette må det snakkes om! Ofte er det slik at matproduksjonen andre steder i verden overføres direkte til norske forhold. Det er jo slik at hvordan matproduksjon foregår varierer mellom land, noen bruker for eksempel mye sprøytemidler mens andre bruker lite. Det er derfor viktig å basere denne diskusjonen på fakta. Etter min mening er det her det må bli en økt bruk av norske forskningsresultater fra norske forhold. Skal de basere kommunikasjonen om norsk mat på fakta må de også bruke forskning basert på norske betingelser!
Kristin Ianssen, nestleder i bondelaget var neste kvinne ut. Hun la vekt på at norsk matproduksjon er resultat av vedtatt politikk og mange framsynte utøvere og beslutningstakere i næringa. Vi har genetikk i verdensklasse – Geno og Norsvin har satset på brede avlsmål med fokus på produksjonsegenskaper, helse og fruktbarhet og har derfor internasjonalt etterspurte avlsmaterialet. I tillegg har Norge en oversiktlig verdikjede.
Sylvi Listhaug poengterte også at norsk landbruk har et veldig godt utgangspunkt. Forskning og utvikling er viktig i matproduksjonen. I Norge har vi god dyrehelse, er gode på avl og har gjort store forbedringer med sortsutvikling på korn. I tillegg er den norske næringsmiddelindustrien viktig. Regjeringen ønsker et landbruk som produserer de varene vi skal ha og vil derfor styrke heltidsbonden. Samtidig ser vi at forbrukermakta blir stadig sterkere og må derfor hele tiden tilpasse oss forbrukerens preferanser.
Fagdirektør Mat og handel, Gunstein Instefjord, i Forbrukerrådet la også stor vekt på at forbrukerne er viktige. Flere forbrukere er også opptatt av opprinnelsesmerking. I dag er det krav om opprinnelsesmerking for storfe og fra desember vil det også gjelde sau, gris og geit. Han la også vekt på at det er viktig å huske at trygg mat er et kontinuerlig arbeid som fortsatt krever stort fokus.
Anne Mari Halsan, administrerende direktør i Opplysningskontoret for egg og kjøtt, er størst på matformidling i Norge. De har mellom 800.000 og 1.500.000 brukere av deres tjenester pr. måned. Bak deres formidling ligger det mye fokus på norsk mat og mattrender blant forbrukerne. De er opptatt av å formidle matglede med stort fokus på bruk av norske råvarer og sesong.
Håkon Mageli, konserndirektør Kommunikasjon og Corporate Affairs i Orkla, la stor vekt på at de ønsker å bruke norske råvarer, men det er viktig å være klar over at 86 prosent av alle varene de produserer er utsatt for internasjonal konkurranse. Når det gjelder mattrygghet så er det noe som ikke kan tas for gitt og det er viktig at det jobbes med det i hele verdikjeden. Man blir ikke bedre enn det svakeste leddet i verdikjeden!
Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Rema 1000, ønsker også å fronte norsk mat. Rema 1000 har som hovedfokus å selge maten billigere enn sine konkurrenter. Maten skal ha minst den samme kvaliteten og dette får de i følge Reitan til på grunn av effektiv distribusjon. Rema 1000 ønsker å selge norsk mat til norske forbrukere, samtidig som bonden skal ha gode økonomiske betingelser.
Alt i alt vil jeg si at innleggene fra foredragsholderne lover godt for norsk matproduksjon. Forbrukerne vil ha norskprodusert mat, dagligvarekjedene vil selge det og matindustrien vil bruke norsk mat i produksjonen. Skal norsk matproduksjon være konkurransedyktig og takle framtidige utfordringer, må det også satses på forskning. Forskning og kunnskap om produksjon er viktig for å kunne basere dokumentasjon på fakta. I tillegg må forskning og utvikling bidra til at vi stadig blir bedre med de ressursene vi har.
Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.