Mot slutten av 2015 offentliggjøres USA sine nye offentlige ernæringsråd. Det er knyttet stor spenning til disse rådene. Amerikansk ernæringsvurdering har normalt stor betydning for mange lands tilsvarende vurderinger, også i Europa.

Sunne kjøttprodukter, bærekraftig produksjon og hensyn til miljøet er de globale fokusområdene framover. Her vil også Norge måtte ta et tak, selv om vi har gjort mye riktig så langt. Innen ernæringsdebatten er det to hovedtemaer som går igjen: mettet fett rettet mot flere ulike sykdommer og rødt kjøtt og tarmkreft.

To store kjøttforskerkongresser avvikles hvert år, den ene er i USA og den andre er den internasjonale kjøttforskerkongressen.

På den amerikanske kjøttforskerkongressen sa man i år at det var helt uaktuelt å akseptere grunner som miljøkonsekvenser og tap av biodiversitet som støttegrunnlag for ernæringsanbefalinger om redusert (storfe)kjøttinntak.

Røde piller
Den mest tydelige amerikanske strategien var «Bærekraftig ernæring» / «den røde vitaminpillen». «Den røde vitaminpillen» betyr at man sikrer at storfekjøtt har så høy konsentrasjon av så mange viktige mikrostoffer som mulig. Dette jobbes det også med i det norske prosjektet «sunnere storfekjøtt». Prosjektet har identifisert hvor vi kan få forbedringer i norsk kjøtt. Dette er en god strategi uavhengig av hvordan det skulle gå med ulike hypoteser for rødt kjøtt og tarmkreft.

Andre viktige forskningsområder er å markedsføre at kjøtt har høyt proteinnivå og lavt karbohydratnivå noe som særlig er relevant for eldre (> 65 år) om har økt proteinbehov.

Nytt syn på mettet fett
Det er nå kommet tilstrekkelig med internasjonale undersøkelser som ikke støtter at mettet fett kan knyttes til hjerte-/karsykdommer. På den amerikanske kjøttforskerkongressen var det livlig debatt rundt det at de mettede fettsyrene ikke var så farlige likevel. Det ble seriøst diskutert om man kunne saksøke den amerikanske stat for feilaktig ernæringsråd i svært mange år, men de konkluderte med at den amerikanske staten ikke kunne saksøkes fordi den bare hadde gitt råd og ikke påbud. De offentlige rådene om å begrense kolesterolinntaket lempes det også nå på i USA.

Uansett er det viktig å påpeke at fett er energirikt. Er energiinntaket for høyt blir man overvektig, og det er ingen tvil om at mange sykdommer er knyttet til fedme. Men det er ikke det samme som at noen fettsyrer er sykdomsfremkallende.

Storfekjøttproduksjon og miljø
Det er internasjonal enighet om at storfekjøttproduksjonens miljøpåvirkning må forbedres. Det store utslippet av CO₂– ekvivalenter pr kg produsert storfeprotein fremholdes som et alvorlig problem (300 kg CO₂ ekvivalenter pr kg kjøttprotein). Globalt skyldes utslippet av CO₂ hogst av skog til beiteområder, fermentering i storfe og gjødselhåndtering. Det fremheves at det er en klar forskjell mellom kjøttproduksjon fra melkekyr og spesialiserte kjøttfe. Det er mindre påvirkning på klima ved produksjon av melkekyr siden dyrene produserer både melk og kjøtt.

Det er imidlertid svært uheldig når klimagassutslippene koples til kjøttets usunnhet. Dette finnes det ikke noen argumenter for.

Forskning til P. J. Gerber fra Frankrike viser at det er kraftfôr-basert produksjon som leder til minst klimagasser pr kg protein. For Norge som har blandingsfôring, kan utslipp reduseres ved å redusere alder ved første kalving og alder for avlsokser. Utover dette vil bedre sammensetning av fôr og god helse for dyret være veien å gå for å redusere utslipp. Det vises for eksempel til norsk forskning (S. Özkan) som antyder at ved å redusere mastittforekomsten reduseres utslipp av metangass. For fôr fra beiter, så er det beitefôrets sammensetning som kunne forbedres blant annet med mer protein. For land som har blandingsfôring er virkemidlene de samme; bedre fôr, bedre dyrehelse og økt evne til å øke fôromsetning.

Biodiversitet
På kjøttkongressen ble det trukket fram som positivt at Europa med sine lange tradisjon i å beite eller å høste grovfôr til storfe har kulturbeiter med høy biodiversitet. Vi står faktisk ovenfor den omvendte utfordringen sammenlignet med Brasil og flere steder i Europa. Vi bør beite for å vedlikeholde vår biodiversitet på markene! Sterk gjødsling av beitemark til grovfôr vedlikeholder dog ikke biodiversitet. I Norge bidrar beiting både på innmark og utmark til å opprettholde kulturlandskapet og biodiversiteten.

En annen form for biodiversitet er knyttet til bevaring av storferaser. Vedlikehold av genetisk materiale sees på som avgjørende for matvaresikkerhet, utvikling i spredt bebygde områder og bærekraft. Verden har et initiativ støttet av FAO og UN innen bevaring av genetisk materiale. I Norge jobber Genressurssenteret med bevaring av norske husdyrraser, og i 2013 ble det skrevet en rapport om tilstanden til de norske storferasene.

Hvem skal produsere?
Behovet for kjøtt forventes å øke i verden (FAO, 2012) på grunn av høyere levestandard. Afrika og India er store globale områder med lavt kjøttkonsum. For de land som har høyt konsum av kjøtt ønsker man en utflating av konsumet. Dette er land som for eksempel i USA og New Zealand. Under den internasjonale kjøttkongressen ble det ble sagt at man ønsket styrking av mindre driftsenheter, og økning i storfekjøttproduksjon og annen kjøttproduksjon i Afrika.

Det er viktig å tenke på at Norge alltid har hatt små driftsenheter i ett internasjonalt perspektiv og hva angår storfekjøtt så produserer vi ofte ikke en gang det vi ønsker å spise. Norge har også et «midt på treet» konsum av kjøtt.

Kjøtt for eldre
Eldre over 65 år har nylig blitt identifisert med et høyere krav til protein sammenlignet med den yngre befolkningen. Nyere forskning viser at proteinrik mat styrker muskelsyntesen. Et forsøk utført i USA med storfekjøttdeig tyder på at eldre kan spise 120 gram mager kjøttdeig (nær 30 gram protein) i et måltid og da få samme økte mengde med essensielle aminosyrer i blodet, inkludert den viktige aminosyren leucine, og like god muskelsyntesehastighet som yngre mennesker.

Professor Bjørg Egelandsdal rapporterer fra internasjonale kjøttkongresser. Her er rapporten fra 2014.