Ingen grunn til kjøttpanikk

Professor Duan Chen, NTNU, professor Bjørg Egelandsdal, NMBU og professor Anna Haug, NMBU

Kvinner og barn trenger næringsstoffer som finnes i kjøtt. (Shutterstock)
Kvinner og barn trenger næringsstoffer som finnes i kjøtt. (Shutterstock)

 

Vi er svært bekymret for at den nye evalueringen fører til at enkelte personer, spesielt gravide og unge kvinner, vil slutte å ha et moderat forbruk av kjøtt. 

Fagtidsskriftet Lancet Oncology publiserte nylig konklusjonen i en evaluering av rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og ulike kreftformer.

Evalueringen er gjort av International Agency for Research on Cancer (IARC), som er kreftforskningsinstitusjonen til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Det er første gang IARC har evaluert en hel matvaregruppe, her inndelt i rødt og bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, kalv, lam, svin, sau, hest og geit. Bearbeidet kjøtt er saltet, røkt eller bearbeidet kjøtt, og inkluderer også fjørfekjøtt.

Ikke vurdert risiko
Dette er en fareanalyse, men ikke en vurdering av hvor stor risiko du har for å få eksempelvis kreft.

IARC opererer med fire kategorier: 1, 2A, 2B, 3 og 4.

I gruppe 1 plasseres en forbindelse/substans som er kreftfremkallende (karsinogent) for mennesker. I gruppe 2A finner vil forbindelser/substanser som sannsynligvis er kreftfremkallende for mennesker.

IARC har plassert bearbeidet kjøtt i kategori 1 og rødt kjøtt i kategori 2A. Klassifiseringen betyr at alle pølser og det meste av kjøttpålegget er i samme fareklasse som for eksempel sigarettrøyking.

Forskerne gjør fareanalysen ut fra forskningslitteraturen. En risikovurdering, som de altså ikke foretar, beregner derimot sannsynligheten for at en person får kreft ved eksponering for den gitte faren. Stoffer i gruppe 1 forårsaker ikke nødvendigvis kreft.

Her er et eksempel: en infeksjon med bakterien Helicobacter pylori i magen er nødvendig for å utvikle magekreft, men en slik infeksjon leder ikke alltid til magekreft.

Duan Chen (foto: Geir Mogen)
Duan Chen (foto: Geir Mogen)

Kreftrisikoen er uansett liten sammenlignet med sigarettrøyking når det gjelder kjøtt.

50 gram prosessert kjøtt gir 18 prosent økt risiko for kreft, mens en pakke sigaretter daglig øker risiko for lungekreft med 2400 prosent (British Journal of Cancer, 2005).

Hvorfor “bearbeidet” kjøtt?
Femti gram bearbeidet kjøtt – to-tre skiver bacon – er foreslått like farlig som 100 gram rødt kjøtt.

Røyking, salting og fermentering regnes som bearbeiding. Røyk, fra grilling og aromarøyking, inneholder karsinogener i kreftgruppe 1 og 2A. Dette faktum kan ha gjort det lettere å plassere bearbeidet kjøtt i gruppe 1. Det samme kan sies om såkalt nitrittsalting som brukes i noen produkter for å beholde fargen på kjøttet.

Slik salting kan lede til kreftfremkallende stoffer – nitrosaminer – som plasseres i kategori 2A.

Mange norske bedrifter har gått over til røykaroma som er renset for karsinogener. Nitrittsalting brukes i mindre grad enn hva EU tillater.

IARC har også rettet søkelyset mot faren ved sterk varmebehandling. Denne faren er felles for alle proteinrike varer. Når vi varmebehandler kjøtt dannes det kjemiske forbindelser som IARC har plassert i gruppe 2A og 2B.

Bjørg Egelandsdal (Foto: Håkon Sparre)
Bjørg Egelandsdal (Foto: Håkon Sparre)

Våre råd for å forebygge kreft
De viktigste rådene for å redusere kreft er å slutte med røyking, ikke bli overvektig, være fysisk aktiv hver dag, samt å ha moderat alkoholinntak. Det er også viktig å delta i screeningprogram der disse finnes.

I tillegg er det viktig å spise sunt og variert. Kostrådene knyttet til kjøtt er å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter.

  • Begrens inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 500 gram per uke (tilsvarer 700-750 gram råvare). Dette utgjør to-tre middager pluss litt kjøttpålegg.
  • Begrens inntaket av bearbeidet kjøtt med høyt innhold av fett og salt
  • Unngå å steke eller grille kjøttet slik at det blir brent
  • Varier proteininntaket med egg, hvitt kjøtt og spis fisk for eksempel to ganger i uken
  • Spis rikelig med plantebaserte matvarer, som frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter

Viktige næringsstoffer
Kjøtt er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. Det gir oss proteiner og bioaktive peptider, mineraler og vitaminer. Kjøtt i kostholdet bidrar i gjennomsnitt med 12 prosent av kaloriene, over 25 prosent av proteininntaket, over 20 prosent av inntaket av jern og sink og betydelig andel B-vitaminer, spesielt vitamin B12.

Anna Haug (Foto: Håkon Sparre)
Anna Haug (Foto: Håkon Sparre)

God B-vitaminstatus kan sikres hvis man spiser kjøtt. Jern og sink fra kjøtt tas lettere opp i tarmen enn fra brød og grønnsaker.

To kostholdsundersøkelser har vist at jerninntaket var lavere enn anbefalt hos kvinner i Norge. Vi er svært bekymret for at den nye rapporten fører til at enkelte personer, spesielt gravide og unge kvinner, vil slutte å spise kjøtt.

Kjøtt er et egnet produkt til å unngå jernmangel. Det er også viktig å få nok sink for gravide, barn og eldre. Anbefalingen for protein i kosten er nylig økt hos personer over 65 år, og kjøtt kan sikre et godt proteininntak for å opprettholde muskulaturen i eldre år.

Kjøtt er i tillegg mettende.

Blir sunnere
Kjøttets sammensetning påvirkes av hva dyret spiser. Mange nasjonale forskningsprosjekter har arbeidet med kartlegging og forbedring av norsk kjøtt. Dermed finnes det betydelig kompetanse for justering av ernæringsverdi.

Vi forsker på å redusere forholdet mellom omega 6- og omega-3-fettsyrene i kjøttet, øke seleninnholdet og stabilisere andre komponenter, som vitamin E. «Sunnere storfekjøtt» er et slikt pågående forskningsprosjekt med ambisjon om at norsk storfekjøtt skal bli verdens sunneste, også i forhold til tarmkreft.

Hvor mye spiser vi?
Kostholdsundersøkelsen Norkost 3 viser at gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt og bearbeidet rødt kjøtt i Norge ligger rett over anbefalingen (117 g mot 107 g om dagen).

Menns inntak ligger i snitt vesentlig høyere, mens kvinners inntak ligger vesentlig lavere enn anbefalingene.

Ifølge FAOSTAT er Norge blant de land i Europa med lavest inntak av kjøtt (2012), og det er hovedsakelig forbruket av hvitt kjøtt som øker.

Artikkelen ble først publisert i Aftenposten

Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.