Bevaring av jord i kamp mot klimaendringer

Petter D. Jenssen og Tore Krogstad, NMBU

4. desember er FNs internasjonale jordverndag.
4. desember er FNs internasjonale jordverndag.

Se for deg at du dekker en fotball med et lag tynn plastfolie. Denne plastfolien vil være mye tykkere enn jordsmonnet er på jordkloden. All plantevekst og matproduksjon er avhengig av dette ekstremt tynne laget. Så sårbart er grunnlaget for all planteproduksjon og derfor er jordsmonnet menneskets viktigste ressurs.

Hvert år forsvinner ca. 100 millioner dekar produktiv jord. Dette tilsvarer omtrent 1/4 av Norges landareal. Den viktigste årsaken er erosjon som følge av overbeiting, feil dyrkingsmåte, hogst og klimaendringer. I tillegg bidrar nedbygging og forurensning. Vi vil påstå at tap av dyrkbar jord er en vel så stor trussel mot vårt livsmiljø som klimaendringer.

God jord tar tid å lage
Produktiv jord er en ressurs det tar årtusener å bygge opp. Skal vi klare å brødfø en økende verdensbefolkning må vi stoppe tapet av dyrkbar jord. I Norge omdisponerte vi i 2014 vel 5000 dekar dyrkbar jord til andre formål. Dette skjer samtidig med at Norge er et av de land i verden som er mest avhengig av import av landbruksvarer. Vår selvforsyningsgrad er historisk lav: under 40 %. Vi har en tverrpolitisk enighet om å øke selvforsyningsgraden. Dette er viktig for vår matvaresikkerhet i en krisesituasjon, men også av solidaritet med verdens øvrige befolkning. Vi kan ikke fortsette å importere store mengder mat i en verden som kan gå mot matmangel og flere sultkatastrofer, og vi kan heller ikke basere oss på at vi kan fortsette å importere alt vi ønsker.

Fra jungel til ørken
I tropiske områder er jorda ekstra sårbar. Når skogen hugges, vaskes det organiske jordlaget bort av regn. Jorda under dette laget er ikke særlig produktiv og ny vegetasjon har vanskelig for å etablere seg. Resultatet er at jungel forvandles til ørken. Dette forsterkes av klimaendringer.

I tørre områder, som på prærien i USA og i områder rundt Aralsjøen, bidrar overbeiting og dyrking av vannkrevende vekster som bomull til å gjøre jorda sårbar for erosjon. Hvis regnet uteblir kan tusenvis av dekar med produktiv jord blåse bort over natta. Dette skjedde under”The Dust Bowl” i USA i 1935, da 400 000 km2 (tilsvarende Norges landareal) med dyrkbar jord forsvant.
Fruktbar jord kan dempe global oppvarming
Det organiske materialet i jorda (humusen) inneholder store mengder karbon. Når temperaturen øker, vil nedbrytningen av organisk materiale øke og føre til økt utslipp av CO2. Men høyere temperatur kan også gi større produksjon av vekster og mer binding av karbon i jord. Om vi får binding eller tap avhenger av hvordan vi dyrker og behandler jorda. Med dagens praksis reduseres humusinnholdet på kornarealer i Norge. Humusinnholdet kan økes ved bruk av vekstskifte. Vekstskifte betyr at vi dyrker gras i veksling med korn i stedet for korn år etter år. Lettere maskiner og tilførsel av mer husdyrgjødsel og kompost vil også bidra til å øke innholdet av organisk materiale. Skal vi få til dette, må føringene i landbrukspolitikken endres. For om vi klarer å øke det organiske innholdet litt i all matjord globalt, vil store mengder CO2 bindes og være med å dempe global oppvarming.

Organisk materiale virker òg som en form for lim som holder jordpartikler sammen og øker jordas evne til å lagre næringsstoffer for plantene og til å holde på vann. Økt innhold av organisk materiale vil derfor gjøre jorda mer produktiv og samtidig mindre utsatt for tørke og erosjon.    

Jord renser vann
Vann på jordoverflata kan være forurenset av menneskelig aktivitet. Da er det ofte uklart og kan ha en grå til brunlig farge. Vannet i en brønn derimot, er som regel både rent og klart. Dette skyldes at jorda renser ved at stoffer filtreres, bindes ved kjemiske/fysiske prosesser eller brytes ned av mikroorganismer. I et gram jord kan det være opptil 2 milliarder mikroorganismer. Disse er viktige for landbruksproduksjon fordi samspillet mellom mikroorganismer og planter bidrar til å bygge opp organisk materiale, men også for å bryte ned forurensninger som daglig slippes ut fra kloakk, avfallsdeponier, landbruk, industri og trafikk. Radioaktive stoffer og tungmetaller bindes også godt til det organiske materialet i jord og hindres derfor i å nå ned til grunnvannet. Uten det beskyttende jordlaget hadde vi hatt langt mer forurensning av grunnvann.

Matproduksjon i Norge blir viktigere
Presset på dyrka mark forventes å øke. Oslo er én av Europas raskest voksende byer, og vil ifølge prognosene passere 800.000 innbyggere i 2027 og én million i 2040. Den sterke befolkningsveksten kan føre til at byen vokser ut over dagens grenser, noe som vil sette jordbruksarealer under press. I Norge er bare 3 % landarealet dyrket mark. FNs klimapanel sier at verdens jordbruksproduksjon vil reduseres på grunn av økt tørke. Samtidig er det beregnet at det må produseres 60 % mer mat innen år 2050 for å brødfø en økende verdensbefolkning. Som følge av klimaendringer forventer man at de dyrkbare områdene flyttes nordover, mens produksjonen lenger sør avtar eller blir helt umulig. Dette vil gjøre det enda viktigere å produsere mat i Norge. Myndighetene vil at vi skal produsere mer mat. Det er mulig, men da må vi ta vare på den jorda vi har, dyrke den på en mer bærekraftig måte og ikke bruke dyrka mark til andre formål enn matproduksjon.

  1. desember er FNs internasjonalt jordverndag. Dagen markeres med frokostseminar på NMBU.

 

Share on Facebook31Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.