Nei til klimaavgift på rødt kjøtt

Ola Flaten, forsker NIBIO og Odd Magne Harstad, professor NMBU

 

Shutterstock
Shutterstock

Grønn skattekommisjon foreslår en klimaavgift på rødt kjøtt (storfe, sau og geit) i form av en produksjonsavgift på 840 kr per tonn CO2-ekvivalenter. Klimaavgiften er tenkt som virkemiddel til å redusere utslippet av klimagasser fra jordbruket, men den er et blindspor av flere årsaker.

Kjøtt og mjølk fra storfe og sau utgjør i dag vel halvparten av den landbaserte matproduksjonen i Norge på energibasis. Andelen blir betydelig høyere på proteinbasis. Drøvtyggerne er bærebjelken i norsk matproduksjon. Dette er naturlig fordi 2/3 av det dyrka arealet i Norge blir brukt til grasproduksjon. I tillegg kommer beite i utmark. Det er bare drøvtyggerne som kan foredle disse store fôrressursene til høgverdige matvarer som mjølk og kjøtt.

Målsettingen til myndighetene om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten betinger at vi utnytter det naturgrunnlaget vi har. Ensidig fokus på klimabelastningen vil undergrave vår evne til å produsere mat fordi rødt kjøtt blir byttet ut med matvarer vi ikke har naturgitte forhold til å produsere nok av selv. Matproduksjonen i Norge må tvert imot økes for å opprettholde matsikkerheten til en voksende befolkning.

Ved innføring av en klimaavgift basert på prinsippet «forurenser betaler» bør informasjonen om utslippet av klimagasser som danner grunnlaget for avgiften, være nøyaktig og etterrettelig. Avgifter etter en slik standard er mulig for varer hvor fossilt brennstoff (bensin, diesel, gass, kull) er kilden til klimagasser. Utslippet av klimagasser er konstant per enhet fossilt brennstoff brukt, og klimabelastningen kan dermed beregnes nøyaktig.

Maskiner og utstyr brukt til fôrproduksjon forbruker fossilt brennstoff og er opphav til utslipp av karbondioksid. Dette utgjør en beskjeden del av klimagassene fra produksjonen av rødt kjøtt, hvor metan og lystgass dominerer. Utslippet av klimagasser fra husdyrholdet er et resultat av en rekke biologiske prosesser, påvirket av mange faktorer som ikke lar seg kontrollere. Det er derfor knyttet betydelig variasjon og usikkerhet til klimagassberegningene fra produksjon og utnytting av fôr i dyr.

Grønn skattekommisjon hevder at rødt kjøtt gir ca. ti ganger så store klimagassutslipp som hvitt kjøtt, regnet per kJ produsert. Andre studier viser mye mindre forskjeller og lågere utslippstall fra produksjon av rødt kjøtt. En rapport fra FNs matvareorganisasjon FAO viste 2-3 ganger høgere utslipp fra sau og storfe enn fra kylling eller svin i Vest- Europa (Gerber m.fl. 2013). FAO-beregningene tok ikke hensyn til karbonbinding i jord.

I klimagassregnskapet for drøvtyggere og fôrproduksjonen står karbon i jord sentralt. I praksis er det stor variasjon i både karbonbinding og -tap, avhengig av bl.a. jordtype, klima og driftsform. Ved grasdyrking er hovedregelen netto karbonbinding i jord, mot netto tap av karbon fra jord ved åkerdyrking. Så lenge denne forskjellen ikke går inn i klimagassregnskapet, overvurderer vi klimagassbelastningen for rødt kjøtt og mjølk, mens klimabelastningen for åpenåkervekster, egg og lyse kjøttslag (gris og fjørfe) blir undervurdert.

Videre har grønn skattekommisjon lagt til grunn at klimagassutslipp fra importerte varer er lågere enn tilsvarende norske, til tross for at norsk storfe- og sauekjøttproduksjon er blant de beste i klassa. Nær halvparten av storfekjøttet Norge importerte i fjor kom fra land i Afrika og Sør-Amerika, som i snitt har fire ganger høyere utslipp per kg enn norsk storfekjøtt før frakt.

Å få til et troverdig system for å fastsette klimagassutslipp fra biologiske produksjoner er uhyre vanskelig. Det vil det være umulig eller innebære urimelig høye overvåkings- og kontrollkostnader å fastsette en avgift basert på faktiske klimagassutslipp fra husdyr. Dette er en viktig forklaring på hvorfor ingen land har innført klimaavgift på rødt kjøtt. Vilkårlige klimaavgifter uavhengig av faktiske utslipp bidrar heller ikke til å gjøre det mer lønnsomt å utvikle og ta i bruk nye og mer klimavennlige driftsmetoder.

Husdyrholdet må også redusere utslippet av klimagasser per enhet matvare. FAO-rapporten beskriver mange tiltak. Viktige stikkord er fôring, avl, dyrehelse og driftsledelse. Karbonbinding i jord er også viktig. For at de mest klimavennlige driftsformene skal bli tatt i bruk i praksis, må gardbrukere heller stimuleres til å ta disse i bruk. Å avgiftsbelegge rødt kjøtt er å begynne i feil ende.

Denne artikkelen ble første gang publisert som kronikk i Dagens Næringsliv i desember 2015.

Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.