Vil flytting av bestemmelse om hensynssoner påvirke håndhevinga av byggeforbudet i kystsonen?

 

Bestemmelsen om hensynssoner kan bli mer synlige

Av Kjell Harvold, NIBR.

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 20. september ut brev med forslag til endringer i plan- og bygningsloven, med høringsfrist 15. desember 2016.

Konkret foreslår departementet å flytte § 28-1 fra byggesaksdelen i loven til kapittel 1 i lovens generelle del i form av ny § 1-8 a.

Forslaget vil ifølge departementet «føre til at det blir mulig å håndheve forbudet mot å bygge i fareområder på en enklere måte, og spørsmål om helse, miljø og sikkerhet får sterkere fokus i plan- og byggesaksbehandlingen.» Et fareområde er areal der det er kjent at en må ta særlige hensyn til bestemte farer eller miljørisikoer i arealplanleggingen.

Det presiseres at forbudet også gjelder for tiltak som ikke er søknadspliktige. Departementet mener en strengere håndheving av bestemmelsene kan gi langsiktige besparelser for samfunnet ved redusert skadeomfang for huseiere, eiere av infrastruktur, forsikringsbransjen og Statens naturskadefond.

I tillegg vil det – ikke minst – kunne gi en reduksjon i skader på mennesker.

Økt oppmerksomhet og økt byråkratisering?

Forslaget er interessant og det blir spennende å se hvilke kommentarer og merknader som kommer inn i løpet av høringen. Den åpenbare fordelen ved endringen kan være at oppmerksomheten omkring forbud mot å bygge i fareområder løftes fram en byggesaksdelen til paragraf 1 i plandelen. Noe som igjen kan øke bevisstheten hos kommunene – som planleggende myndighet – omkring forvaltningen av 100-metersbeltet langs sjø. Samtidig kan bestemmelsen oppleves som en «byråkratisering». Prinsippet er jo allerede klart formulert i loven: Det heter i eksisterende lov at det i 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal tas «særlige

hensyn» til en rekke interesser. Hvorfor må dette presiseres ytterligere i paragraf 1-8?

Fortetting gir nye utfordringer

Departementet påpeker at samfunnsutviklingen har ført til høyere eiendomsverdier, økt byggepress og tettere utbyggingsmønster også i områder som er utsatte for naturmessig risiko og miljøskapte ulemper. Endrede vær- og nedbørsmønstre har ført til større ødeleggelser som følge av flom, ras og skred, og denne trenden kan forsterkes av klimaendringer. I tillegg gjør ny kunnskap at man i dag har et bedre grunnlag for å vurdere risiko og sårbarhet. Imidlertid kan disse vurderingene være vanskelige å forstå for utbyggere og bygningsmyndighetene.

Høringsfrist 15.desemner 2016

Mange kommuner – og lokale grunneiere – mener at bestemmelsene i kystsonen allerede i dag er for strenge og for omfattende. Det blir derfor interessant å se hvordan disse uttaler seg i høringsrunden. Høringsfristen er som nevnt satt til 15. desember i år.

I CoastPlan-prosjektet vil vi selvsagt følge høringsrunden med interesse og ta hensyn til eventuelle endringer i vår studie av strandsoneforvaltningen.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *