Alle arter må ha unike artsnavn på latin. Det er ikke noe tilsvarende krav om at alle arter må ha navn på norsk, eller engelsk, eller spansk eller kinesisk for den saks skyld. Latinske navn er vel og bra (og helt nødvendig) til sitt bruk, men om vi forskere bruker dem i dagligtale, fungerer det dårlig. Latinske navn høres vanskelige ut, fordi de er vanskelige å uttale. Det er mye lettere å snakke om sinoberbille enn Cucujus cinnaberinus. Det er derfor viktig å lage norske navn for å kunne skape interesse for alle disse fantastiske skapningene.
I Storbritannia brukte de dette for alt det var verdt; da det i 2010 ble lansert en navnekonkurranse for ti truede arter som ikke hadde engelske navn. Hvem som helst kunne sende inn navneforslag. Informasjon om artenes levemåte ble lagt ut sammen med bilder slik at navneforslagene kunne relateres til artens økologi og utseende. Det ble mye fokus på artene og alle fikk interessante, karakteristiske navn.
Vinneren i 2010 var Megapenthes lugens, som ble hetende the Queen’s executioner beetle – dronningens bøddel. I Storbritannia finner man nemlig denne billen kun i Windsor, der kongefamiliens slott ligger. Samtidig ligner billens ryggskjold en svart bøddelhette, og som et rovdyr «henretter» den mange larver i løpet av sitt liv.
Konkurransen var en så stor suksess at den ble gjentatt i 2011 og 2012. Noen av artene som fikk engelske navn var for eksempel billen Stenus longitarsis som fikk navnet skeetle beetle i 2010, blomsterfluen Chrysotoxum elegans som ble hetende zipper-back fly etter 2011 og blomsterfluen Pocota personata som nå heter wannabee fly (den ligner på en humle, så dens fulle navn er antagelig wannabebumblebee fly).
Vi har mange arter i Norge som ikke har norske navn. Jeg vil mye heller fortelle folk om rødhettebillen (mitt navneforslag) enn om Agathidium nigripenne. Er det på tide at vi starter en navnekonkurranse her i Norge?
