Gult er påskens farge. Her kommer derfor en gul historie – men ikke om hverken appelsiner eller påskekyllinger. Det skal handle om en gul blomst og dens gode hjelpere. For hvis du trodde at Turistforeningen var først ut med sitt fantastiske selvbetjeningshytte-system, der du får låne nøkkel og kan finne både seng og joika-kaker etter en lang dag ute, så må du tro om igjen. Som vanlig; naturen fant det på først.
Du kjenner kanskje ballblom – en vakker solkule av en blomst. Med sin gule, nesten lukkede knoll kan den ikke forveksles med noen andre norske planter. Den er vanlig i frodige fjellbjørkeskoger i øst og nord, når bare snøen får smeltet og sola har fått ordentlig tak.
Ingen dyr liker å beite på ballblom, for som sine slektninger i soleiefamilien inneholder den giftstoffer. Og det er bra, for ballblom er noe helt for seg selv. Den er faktisk litt som en turistforenings-hytte. Du må nemlig ha nøkkel for å komme inn. Inn i blomsten, mener jeg.
Men samtidig er det ikke helt som hos DNT, for der kan alle som vil bli medlemmer, få låne nøkkel. Ballblommen er langt mer restriktiv. Her er det nemlig primært fire arter, som alle tilhører en eneste slekt av fluer, som får slippe inn.
Disse små fluene, som logisk nok bærer navnet ballblomfluer, klarer å lirke seg inn mellom de knallgule kronbladene. Vel inne viser det seg at ballblom faktisk har flere paralleller med DNTs hytte-system: Den er en selvbetjeningshytte – med eget matlager!
Det er ikke joikakaker på boks som står stablet på dette matlageret. Ballblommen byr på det beste den har; sine egne frø. Jeg er litt usikker på om protein-innholdet matcher DNTs boksemat, men godt smaker det sikkert når man er en sliten flue. Strengt tatt er det heller ikke de voksne fluene som tar for seg. De legger bare egg i frø-anleggene inne i blomsten. Og her, inne på matlageret i naturens DNT-selvbetjeningshytte, vokser larvene opp. De kan faktisk ikke utvikle seg andre steder enn inne i en ballbloms frø.
Så hvorfor i all verden legger ballblommene til rette for fluenes ferd fra blomst til blomst? Ballblom har jo ingen ideell målsetning om et enkelt, aktivt, og miljøvennlig friluftsliv. Ikke tar de medlemsavgift heller.
Det handler om samarbeid. Om en finurlig balanse mellom blomst og flue. For ballblommen kan bare pollineres av akkurat disse fluene. Uten besøk, ingen ballblombarn – ingen frø, altså. Da er det klart blomsten legger seg i selen og disker opp med det beste den har.
Samtidig er dette en hårfin balanse. Om fluene spiser opp alle frøene, blir det jo heller ingen ballblomfrø, og på sikt ingen til å stille opp med kost og losji – og dermed ingen nye fluer heller… Dermed gjelder det å bare legge egg i en passelig andel av frøene. Hvordan fluene finner ut det, er et åpent spørsmål. Det er nok av ting igjen å undre seg over i naturen.
Ballblom-flue-systemet er et resultat av evolusjonens mange fascinerende utfall – i et system der to parter gjensidig utnytter hverandre, men også er helt avhengig av hverandre. Det er ikke så ulikt hyttesystemet til DNT, tenker jeg, selv om det snarere hviler på tillitt og ærlighet.
God pollineringspåske!
Vil du lese mer om ballblom og dens gode hjelpere, finner du en fin historie på svensk her: http://www.artdata.slu.se/FaunaochFlora/pdf/faunaochflora_1_2007_smorbollsflugor.pdf
Flere foto finner du på http://www.flickriver.com/photos/tags/setifera/interesting/
