For å kunne svare på dette spørsmålet gjorde vi for et par år siden en undersøkelse. To masterstudenter saumfarte planteblader i en reinrosehei på Finse for beitespor. Kunstig oppvarmede planter og planter utsatt for vanlige temperaturer ble undersøkt på to steder. Det ene stedet lå 100 meter høyere enn det andre og var derfor nesten en grad kaldere gjennom sommeren enn det lavereliggende stedet.
Før vi startet opp tenkte vi at der hvor det var varmest ville insektene spise mest. Altså, mer spising ved kunstig oppvarming og aller mest spising på det varmeste stedet vi undersøkte. Slik var det også for beitemerker på reinrose: de økte med økende temperatur. Men spisespor på harerug viste noe litt annet: harerugen ble spist mer om vi varmet den opp kunstig, men dette gjaldt kun på det kaldeste stedet. Det varmeste stedet hadde færre spisespor og her hjalp det heller ikke å varme opp et område kunstig. Det var og ble lite spor etter insekter.
I disse områdene på Finse finnes det to vanlige bladtyggende insekter: larvene til fjellbloddråpesvermerern og sotdagflyet. Sotdagflyet elsker reinrose og det er nærliggende å tro at det er denne sommerfugllarven som sørger for spisesporene vi fant på reinrosen. Reinrosebladene ble også spiste mest sent på sommeren, noe som passer godt med at denne larven først spiser opp blomstene før den tar for seg av de grønne bladene litt utpå sommeren.
Men hva med harerugen? Kan for eksempel fjellbloddråpesvermer være «synderen» her? Flere ting tydet på det. Vi vet at denne sommerfuglen er aktiv fra tidlig på sommeren, og at den stanser å spise allerede midt i juli. De beitemerkene vi fant oppstod vesentlig tidlig på sommeren, så dette stemmer jo. Og da vi undersøkte hvilke insekter som krabbet rundt på bakken nær våre områder dukket også fjellbloddråpesvermer-larvene opp tidlig på sommeren.
Så hvorfor var det ikke flest beitemerker på harerug på det varmeste stedet og hvorfor økte ikke antall merker her med kunstig oppvarming? En mulighet er at bloddråpesvermeren helst vil ha det kjølig. Og at der vi gjorde våre forsøk var det varmeste stedet allerede i heteste laget. En annen arktisk sommerfugl, børstespinneren Gynaephora groenlandica, viste akkurat dette mønsteret når noen forsøkte å utsette den for varme. Kun der det var kjøligst klarte den å øke matinntaket. Det tolket forskerne som en sterk kulde-tilpasning. Men det finnes også andre mulige forklaringer på Finse. Små snylteveps vil veldig gjerne legge egg i fjellbloddråpesvermerens larver. Vi fant mange larver sittende «limt» fast til en stein. Når vi tok dem inn krøp parastittveps ut av et dødt larveskall. Så kanskje er det nettopp parasittvepsen som styrer det hele? At de liker varme steder best og derfor tar liv av sommerfuglene der det er varmt nok? Her er det mange spørsmål å gripe fatt i for ivrige forskere.
Vi ville jo helst kunne si at økt varme førte til at insektene spiste mer planter. Enkelt og greit. Men historien ble litt mer komplisert enn som så. Mere beiteskader på planter er sannsynlig i en varmere verden, men vi må ikke tro at det alltid vil skje. Noen insekter vil utnytte varmen, andre vil slite. Og hvilke som gjør hva vil få betydning for plantene de spiser på.
Vil du lese mere om denne historien finner du vårt nylig publiserte arbeid her.
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ece3.2398/full
