Syns du trekkfuglene imponerer? Tenk da på den vakre, lille admiral-sommerfuglen, som snart skal fly fra hagen min og helt til Middelhavskysten!
Jeg har en stor hjortetrøst (Eutrochium purpureum) i hagen – en plante innført fra Nord-Amerika. Og som kjent, «everything is greater over there», så stor hjortetrøst er ikke bare betydelig mer storvokst enn den norske slektningen hjortetrøst (Eupatorium cannabinum), men har også en langt sterkere, mer intens rosafarge.
Akkurat nå er det full fest i min amerikanske hjortetrøst. Hver eneste blomsterklase er pepret med honningbier, humler, blomsterfluer – og admiral-sommerfugler (Vanessa atalanta). Og det er de sistnevnte det skal handle om her. Dette er en sommerfugl det står respekt av: Dette skjønne, men skjøre vesenet, som veier mindre enn en fjær, sitter i mine høstblomstrende stauder og forbereder seg på langtur.
For admiral-sommerfuglene gjør som norske pensjonister – de flykter til Syden når høsten kommer – for først å returnere med vårsola. I motsetning til for eksempel sitronsommerfugl, som tåler frost og overvintrer i Norge, så vil admiralen dø om den blir værende i vår kalde vinter.
Admiralen har ikke tilgang på billige charterbilletter, så den må fly hele veien til Syden selv. Og da gjelder det å hive innpå så mye nektar du bare kan finne, før avgang. For selv om admiralen bruker lenger tid til Spania enn flyene med solhungrige pensjonister, er det like fullt en imponerende fart de holder – anslått til rundt 14 km/t. Det er raskere enn min pers på ti kilometer – men så har jo ikke jeg vinger, da… 😉
At denne arten er en tøffing, er også reflektert i dens vitenskapelige navn – Atalanta er i gresk mytologi en sterk og modig kvinne, som ikke ville gifte seg, men heller være kriger. Historien forteller at faren ønsket seg et guttebarn, så han satte Atalanta ut i skogen for å dø. Til alt hell ble hun i stedet ammet av ei binne, og vokste opp til å bli en dyktig og rappfotet jeger – en av de aller raskeste blant dødelige menn. Et passende navn for en sommerfugl som dekker distansen fra Norge til Middelhavet på en uke.
Der nede legger sommerfuglene egg på brennesle, samme slag plante som de selv vokste opp på under en kjøligere sol her oppe i nord. Larvene koser seg her gjennom den milde Middelhavs-vinteren, og når dagene blir lenger, er en ny generasjon admiraler klare til å fly tilbake motsatt vei, til Nord-Europa og Skandinavia. Og så er det på’an igjen – finn en brennesle, legge egg, larven vokser gjennom vår sommer og klekker til en ny og vakker admiral-sommerfugl – som kan pynte opp på hjortetrøsten min igjen til neste høst.
PS: Selv om stor hjortetrøst er en innført art, er den vurdert av Artsdatabanken til å ikke ha noen kjent spredningsrisiko, og jeg har derfor latt den få stå i hagen min – til glede for både meg og høstens nektarglade insekter.
Kilder:
Mikkola, K. 2003. Red Admirals Vanessa atalanta (Lepidoptera: Nymphalidae) select northern winds on southward migration. – Entomologica Fennica 14: 15-24.
Stefanescu, C. 2001. The nature of migration in the red admiral butterfly Vanessa atalanta: evidence from the population ecology in its southern range. – Ecological Entomology 26: 525-536. 10.1046/j.1365-2311.2001.00347.x
http://www.artsdatabanken.no/ScientificName/46626
