Paranøttene trenger Amazonas

Rannveig M. Jacobsen

Amazonas i Manu nasjonalpark i Peru

Amazonas er faktisk ikke verdens lunger. Amazonas er sine egne lunger. Det vil si at Amazonas lager omtrent like mye oksygen som den forbruker (ved alle organismers celleånding, både planter og dyr og sopp og bakterier). Men Amazonas er verdt å ta vare på allikevel, selv om vi ikke direkte kveles dersom den forsvinner.

Det er mange gode grunner til å ta vare på Amazonas. Helt personlig synes jeg tanken på Amazonas, selv om jeg aldri har vært der, er fullstendig fantastisk. Egentlig er bare den tanken verdt mer enn de 100 kronene jeg donerer til Regnskogsfondet hver måned. Etisk sett kan man alltids også argumentere for alle arters egenverdi, og det er innmari mange arter i Amazonas. Dette er også koblet til en mer økonomisk verdi, nemlig det enorme potensialet for utnyttelse av disse artene. Ikke først og fremst ved høsting, men derimot ved å oppdage artenes finurlige tilpasninger som kan gi oss ny teknologi og nye medisiner.

Selvsagt er det også mye verdifullt som kan høstes fra regnskogen, og mange som bor nær regnskogen drar nytte av det. Et eksempel er paranøtter. Paranøttene du får kjøpt i butikken kommer i hovedsak fra Bolivia og Brasil, og sannsynligvis kommer mange av nøttene fra Amazonas. Paranøtter er verdifulle, og omsetningen bidrar betydelig til bruttonasjonalproduktet i Peru, Brasil og Bolivia – derfor er det også ulovlig å hugge ned paranøtt-trær i disse landene.

Paranøtt-treet (Bertholletia excelsa) vokser vilt i regnskogen, der det kan bli 50 meter høyt, med en omkrets på opptil 2 meter. Selv om paranøtt-treet kan dyrkes utenfor regnskogen, så vil nøtteproduksjonen som regel bli veldig dårlig. Det er fordi paranøtt-treet sine pollinatorer ikke trives utenfor regnskogen.

Et paranøtt-tre som har jobbet seg opp til lyset

Paranøtt-blomstene er solide og er lukket for insekter som er for små og svake til å åpne dem. Derfor pollineres de kun av bestemte arter bier som er store og sterke nok til å åpne lokket og komme seg inn. Ofte er det orkidébier som gjør denne jobben.

Orkidébien Eulaema meriana presser seg inn i en paranøtt-blomst

Orkidébier er navnet på i overkant av 200 arter bier fordelt på fem slekter i undergruppa Euglossini, som hører til i honningbie-familien Apidae. Orkidébiene finnes kun i Sør- og Mellom-Amerika, og de aller fleste artene lever kun i regnskogen. Som navnet tilsier, så er orkidébiene avhengige av orkidéer, men ikke først og fremst for å sanke pollen og nektar. Orkidébiene trenger orkidéer for å få fart på sexlivet (både deres eget og orkidéens).

Hann-orkidébien bruker bestemte orkidéarter til å parfymere seg selv. Han samler luktstoffer ved hjelp av bestemte strukturer på beina, og setter sammen artsspesifikke blandinger av lukt fra flere kilder. Det ser ut til at hannen må samle komplekse luktblandinger for å overbevise hunnen om at han er et godt valg for parring. Hann-biens lukt fungerer antageligvis som et tegn på genetisk kvalitet. En hann-bie som klarer å bruke tid og energi på å samle en kompleks luktblanding, er sannsynligvis en hann-bie med gode gener.

Euglossa viridissima har som mange orkidébier en flott blågrønn metallic-farge

Det tar 14 måneder fra en paranøtt-blomst er blitt pollinert, til frukten er ferdig utviklet og moden. Frukten blir 10-15 cm i diameter og veier opp til 2 kilo. Inni frukten ligger frøene, altså paranøttene som vi spiser. Siden fruktene er såpass store og tunge, er det risikabelt å gå under paranøtt-trær med modne frukter. Høsting av paranøtter foregår derfor mot slutten av modningssesongen, da de fleste fruktene har falt ned på bakken. Paranøtt-sankere reiser da innover i regnskogen, for eksempel i båt på Amazonas-elven, til områder de vet om med mye paranøtter.

Paranøttene ligger inni en solid kapsel

Samtidig kan ikke høstingen utsettes for lenge, fordi nedfallsfrukten kan råtne eller bli spist av dyr i regnskogen, særlig agoutien. Agoutien er en type gnager som finnes i Sør- og Mellom-Amerika. Agoutien spiser paranøtter, men paranøtt-treet er også avhengig av agoutien for spredning av nøttene sine. Agoutien samler nemlig nøtter og lagrer dem rundt i skogen. Nøttene den glemmer kan dermed spire et sted som ikke er rett under mor-treet.

Agoutien liker også paranøtter

Paranøtt-treet er altså avhengig av regnskogen på mange vis. Det trenger orkidébiene for å bli pollinert, og orkidébiene trenger orkidéer for å få parret seg. I tillegg trenger paranøtt-treet agoutien for å få spredd nøttene sine i skogen. På et vis er regnskogen også avhengig av paranøtt-treet, for paranøtt-treet er ett av de mange tusen artene av trær som utgjør selve regnskogen. I Amazonas er trærne og plantene i skogen spesielt viktige, for det er de som lager ikke bare regnskogens luft, men også regnskogens regn. Amazonas er en regnskog i kraft av seg selv, og blir arealet av Amazonas redusert for mye, så vil det bli for lite regn til å holde regnskogen ved like. Og en av de mange tingene vi da vil miste er paranøttene.

Kilder:

https://thebrazilnutstory.wordpress.com/pollination/

http://brazilnuttree.co.uk/bees.html

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4536204/

Bilder:

Eulaema meriana: M. C. Cavalcante, F. F. Oliveira, M. M. Maués, and B. M. Freitas CC BY 3.0 (wikimedia commons)

Euglossa viridissima: Eframgoldberg – Own work, CC BY-SA 3.0 (wikimedia commons)

Alle andre fra Shutterstock

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *