Velkommen til jungelbloggen og mitt første innlegg!
Visstnok kommer begrepet jungel fra ordet jangala som på Sanskrit betyr omtrent det samme som utmark. Imidlertid er det tette krattskoger eller ugjennomtrengelige og problematiske plasser som de fleste av oss tenker på, eller i hvert fall som jeg tenker på, når jeg forestiller meg jungler – Litt som den skumle og illevarslende skogen i Joseph Conrads Mørkrets hjerte, eller den byråkratiske jungelen som jeg for tiden prøver å komme meg gjennom for å ta meg til Amazonas. Det er nemlig ikke helt enkel å få lov å jobbe i verdens største regnskog og det det ble mange runder med forskjellige dokumenter før jeg endelig fikk mitt visum gjennom Brasils konsulat i London. Nå gjenstår «bare» å registrere visumet hos det føderale politiet i Brasil, men det blir en historie for seg.
Selv om det enda er mye som gjenstår å få på plass før jeg kommer meg ut i jungelen, så er det også mye som har kommet på plass. For eksempel har jo denne bloggen begynt å ta form, jeg har fått masse kult utstyr, krasjkurs i høydemåling av trær og ikke minst jeg har kommet meg et stykke på vei og befinner meg i skrivende stund på riktig side av Atlanteren, i storbyen São Paulo. Her har jeg et par dager til å ordne med noen små ting før jeg tar flyet til Manaus, hovedstaden i staten Amazonas, på mandag. Det er der jeg må ta tak i dette med registreringen av mitt visum og også ordne med noe mer utstyr og reisen videre ut i jungelen. Men som pappas tante spør meg om og om igjen, hvor er det egentlig jeg er på vei, hvor skal jeg bo, og hva er det vel jeg skal ut i jungelen å gjøre?
Stedet jeg er på vei til er elven Juruá i nordvestlige Brasil. Det er en elv som har sitt opphav i de Peruanske Andesfjellene og som rinner nordover til den flyter sammen men Amazonas elven. Det er langs denne elven, Juruá, som jeg skal jobbe. For å komme meg dit må jeg enten ta et lite fly fra Manaus til Carauarí, det flyr to ganger i uken på lørdager og tirsdager, eller en 5-dagers båttur opp Amazonaselven. Sannsynligvis tar jeg flyet for å spare litt tid, men kanskje blir det båt tilbake. Uansett er det nok noe utstyr som må med båten til Carauarí siden flyene er veldig små og det vill være begrenset med bagasjeplass.
Fra Carauarí kommer jeg til å reise med båt og det er den båten som kommer til å bli mitt hjem den kommende tiden. Det finnes en feltstasjon der jeg kan oppholde meg iblant, men for å komme til mine prøveflater der jeg skal jobbe må jeg reise med båt opp og ned langs elven Juruá, og sannsynligvis kommer vi til å reise fra en plass til neste hver natt. Båten kommer derfor til å bli mitt hjem og jeg gleder meg til henge opp min hengekøye i baugen av båten. Det er nemlig sånn vi kommer til å sove, i hengekøye med myggnetting utendørs under et blikktak ombord på båten. Med meg kommer også noen andre som skal hjelpe meg i mitt arbeide. Blant andre kommer det en botaniker som skal hjelpe meg å identifisere hvilke arter det er som jeg kommer til å jobbe med. Ombord på båten kommer jeg å ha Senhor Almir som skipper og hans fru Antonia som kokka. Jeg kommer også å ha selskap av min gode venninne Monica som siden tidligere har jobbet med meg i felt og som skal hjelpe meg å måle, telle og ta prøver av trær og jord. Til sammen kommer vi å samle data som jeg skal bruke for å se på hvor mye karbon som lagres i flomskogens trær og hvordan skogene langs elven Juruá bidrar til det lokale og globale klimaet.
Det har seg nemlig sånn at for å vokse og få energi må trær ikke bare ta opp næring fra jorden men også karbon fra atmosfæren som de lagrer i treverket. På denne måten bidrar skog til å regulere andelen atmosfærisk karbon, og siden karbon er en viktig drivhusgass, er verdens største regnskog også svært betydningsfull for jordens klima. Samtidig påvirker også klimaet skogen og skogens evne til å ta opp karbon fra atmosfæren.
I senere år har for eksempel hyppigere ekstremvær i Amasonas bidratt til økte karbonutslipp som følge av massedød av trær og skogbranner. Avskoging har redusert skogens kapasitet/evne til å ta opp karbon fra atmosfæren. I tillegg truer vannkraftutbygginger og selektiv tømmerhogst. Utvikling er nødvendig, men en god forvaltning av verdens største regnskog krever at vi også etterstreber å forstå betydningen av ulike typer skog i Amazonas for folk og miljø, både lokalt og globalt, samt effekten av klima på skogen. Det er derfor jeg reiser ut i jungelen for å studere hvordan de naturlige, årlige flommene påvirker karbonlagringen i Amazonas flomskoger. Jeg inviterer deg herved til å bli med meg ut i jungelen på det jeg tror kommer til å bli et helt fantastisk eventyr i en av verdens mest unike miljøer.