Det kommer stadig oppslag på Facebook, i pressen og bøker som egentlig skremmer folk fra å spise. Det som er bra med disse oppslagene, er imidlertid at de bidrar til å sette fokus på ting som er viktig for folk flest. Vi spiser hver dag og vil jo helst ikke at maten skal bidra til at vi blir syke.

Problemet er at forfatterne av disse oppslagene ofte ikke støtter seg  på vitenskapelig dokumentasjon, men folk tror på det likevel.

Ta for eksempel sprøytemidler: I Norge er det nokså strenge restriksjoner på bruk av sprøytemidler, sammenlignet med land som ligger i varmere klima. Vi har mindre problemer med insekter og plantesykdommer p.g.a. av vårt kaldere klima. I Norge har man også vært flinke til å utnytte kunnskap ervervet i forskning. For eksempel  er fruktdyrkerne nøye med  ikke å bruke sprøytemiddel som skader de “naturlige fiendene ” til de skadelige insektene. Metoder som blir brukt i økologisk jordbruk, blir også mer vanlig i konvensjonelt jordbruk.  Man har også vært flinke til å ta i bruk teknologi som ulike varslingssystemer om vær og skadegjørere, som gjør at man kan drive mye mer målrettet sprøyting. Det å ta i bruk forebyggende og alternative metoder før en tyr til sprøytemiddel, kalles integrert plantevern. Dette blir mer og mer vanlig. Det blir også gjødslet etter behov, basert på jordprøver. Noen bønder med gårder over en viss størrelse har et apparat på traktoren som kan måle kornplantene sitt næringsstoffbehov , og det  gjødsles deretter.

Det er få funn av sprøytemiddelrester i mat som omsettes på det norske markedet. Aller minst blir det funnet i norskprodusert mat. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=104054&p_dimension_id=15078

For ca 10 år siden laget jeg mat sammen med en kollega som var professor i grønnsaksdyrking, underveis satte jeg i gang å vaske agurken.

“Hvorfor gjør du det?”, spurte han.

“For å vaske bort sprøytemidler og bakterier”,  sa jeg.

Da sa han at det ikke ble brukt sprøytemidler i Norske agurkdrivhus lengre.

Det er blitt jobbet målrettet både med holdninger og opplæring av norske bønder. Jeg tror nok at man kan si at den Norske maten er renere enn mye annen mat fra mange andre land. Men alle landene som ligger langt nord eller høyt til fjells (f.eks. Sveits) kan trolig smykke seg med å si det, siden vi er så heldige å ha kalde vintre.

I land som ligger i varmere klima, har de et helt annet trykk fra skadedyr og plantesykdommer. Skal man i tillegg drive intensivt jordbruk, som man faktisk må for å kunne fø på hele verdens befolkning, så kreves det sprøytemidler. Men sett med våre øyne, tar noen det litt langt: I USA har de f.eks. tillatt å bruke genomodifiserte planter som tåler sprøytemidler mot ugras, og dette fører ofte til økt bruk av sprøytemidler. Dette har først og fremst økologiske og miljømessige konsekvenser fordi FDA (Food and Drug Administration) har ganske strenge grenseverdier for hva restinnholdet kan være i produktene når de selges i butikken. Det er også vanlig å bruke hormoner og antibiotika for å få dyrene til å vokse fortere. Så bor du i USA og har fokus på bærekraftig produksjon av mat og din egen helse, så er det et poeng å kjøpe økologisk mat.

Jeg er for tiden i USA på forskningsopphold. Her er  holdningene til mat helt annerledes enn jeg opplever at de er i Nord-Europa. Det florerer med bøker som er kritiske til maten vi spiser, og her har de delvis sin berettigelse.  Men jordbruket her borte er viktig for den nasjonale økonomien, og jeg synes det er spennende at de seriøse avisene som f.eks. New York Times ofte har artikler som debatterer hvordan jordbruket drives. Man kan faktisk holde seg ganske oppdatert ved å lese disse artiklene, og her finner i alle fall jeg lite som jeg vil si at «dette er bare svada».  Problemet er bare at disse artiklene er lange, og dermed så leses de bare av akademikere.

Jeg bestilte for moro skyld en av disse bøkene som advarer mot varmebehandling av melk, og der var det mye rart. Problemet er at når man skal begynne å tilbakevise slike påstander, så tar det tid fordi man da må dokumentere hele veien at det er feil. Her har vi forskere en utfordring: Hvordan kan vi gjøre dette på en måte som er troverdig, uten å måtte bruke en hel uke på det. Det nytter ikke bare å være Professor å si: «at dette, det er faktisk ikke riktig».  FDA har gjort et forsøk (men som tar mye mer enn 5 minutt å lese): http://www.fda.gov/food/foodborneillnesscontaminants/buystoreservesafefood/ucm247991.htm

Et paradoks i debatten om pasteurisering av melk, er faktisk at det er et av de tiltakene som i sterkest grad har bidratt til å utrydde tuberkulose som folkesykdom. Ellers er min holdning til å drikke upasteurisert melk at så lenge man er 100 % sikker på at dyret som melka kommer fra er 100 % friskt, og at melka er helt fersk, så er det greit. Men det finnes en del bakterier og virus i upasteurisert melk, som drepes ved pasteurisering, som kan gi sykdom både akutt og på lang sikt. Det er jo ikke så rart egentlig når du tenker på hvor kort vei det er fra endetarmsåpningen til juret til kua, selv om bondens hygieniske praksis er av svært høy standard.

Men mye av maten vi spiser i Norge er jo ikke produsert i Norge, og her er fokuset på pris et dilemma. Når vi ikke er villige til å betale for det det koster å produsere maten i Norge, så må man jo akseptere da at fisken kjøres til Kina for å bli filetert før den sendes tilbake til Norge for å bli solgt. Aksepterer vi økt import av utenlandsk mat som kanskje er produsert på en måte vi ikke liker, til lave priser, så undergraver vi også norsk produksjon.