Verdens befolkning øker med om lag 200 000 mennesker daglig. Med denne tilveksten vil det også være et enormt behov for å skaffe mat frem i tid. Akvakultur kommer da inn som en lovende næring med en vekst på om lag 10% i året. Både fiskeri og jordbruk er allerede hardt utnyttet, og det er begrenset hvor mye mer som kan høstes her. Akvakultur derimot, som er oppdrett av fisk, skalldyr og planter i vann, er en lite utnyttet resurs, spesielt i den vestlige verden. Dette er en ny næring med mye potensial. Man har kommet langt siden de startet opp i 1970 årene, men det er fremdeles mange utfordringer som det jobbes videre med. Utfordringene er blant annet sykdom og parasitter, rømming, forurensning og bruk av fornybare billige ingredienser til fiskefôr.
Neda Nemati, som studerer ved NMBU på Ås, har gjort en svært spennende studie hvor hun byttet ut ingredienser som er dyre og kan brukes som mat for mennesker direkte, med billigere ingredienser som ikke blir benyttet som en direkte matkilde. Neda kommer fra Iran og er i Norge for å ta mastergrad innenfor fôrteknologi. Etter masteren kan Neda tenke seg å begynne på en doktorgrad, og på lang sikt vil hun flytte til Storbritannia hvor hun har familie.
Forsøket til Neda bygger på kunnskap fra tidligere studier av professor Trond Storebakken, som har lang historie og erfaring innenfor fiskehelse og ernæring. Også APC (Aquakulture Protein Centre, et Senter for Fremragende Forskning, 2002-2012) har vært med å utvikle viktig kunnskap om ernæring hos fisk.
Fiskefôr har gradvis gått over til å bli mer og mer basert på planter. Før kom proteinet i fiskepellets stort sett fra fiskemel. Dette er en svært kostbar ingrediens som det er begrenset tilgang på. Soyamel har blitt brukt til å erstatte fiskemel, dette er mye billigere enn fiskemel. Problemet med ingredienser som soyamel i fôr til laksefisk er at de er skadelige for fiskens tarmer.
En ingrediens som er enda billigere enn soyabønnemel, og som ikke brukes så mye som direkte matkilde for mennesker, er rapsmel. Det er denne ingrediensen Neda har forsket på i sin hovedoppgave. Hun har satt opp flere forskjellige dietter hvor rapsmel i forskjellige grad erstatter dyrere proteinkilder i fôr til tilapia, og en diett hvor rapsmel har vært hoved proteinkilde. Tilapia er en tropisk fisk som trives i varmt vann. Den er omnivor (altetende), noe som vil si tarmen er tilpasset plantebasert føde.
Tilapia er noe som er unikt for Ås, og det er få andre steder i Europa det er mulig å utføre studier på denne arten. I forsøkene hennes var det en fôrfaktor på 1,0. Dette vil si at ved å fôre med 1 kg fôr, produserer man 1 kg fisk. Dette er mye mer effektiv fôrutnyttelse enn hva som er vanlig i kommersielt oppdrett av tilapia i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Forsøkene til Neda gir håp om store kostnadsreduksjoner og miljøforbedringer inn oppdrett av denne arten, som er større enn laks på verdensbasis.
Les: Savner at bransjen informerer om mulighetene på Intrafish.no
