Reiselivet er i vekst. Med unike naturresurser og godt kunnskapsgrunnlag har Norge mulighet til å ta en ledende posisjon innen naturbasert reiseliv. Men ikke i antall turister. Fokus må være på opplevelser, verdiskaping og bærekraft. Da kan det naturbaserte reiselivet bli en del i det grønne skiftet.
I begynnelsen av sommaren besøkte jeg Sveriges svar på Arendalsuken, Almedalsveckan på Gotland. Her konkurrerer i løpet av noen dager over 4000 foredrag og seminarer om oppmerksomheten. Ett av dem handlet om grønn vekst og hadde tittelen ”Norge – Sveriges viktigste naboland”. Den norske omstillingen til bioøkonomi ble beskrevet med begrep som fornybare råvarer og produkter. Det ble imidlertid ikke sagt ett ord om hvilken rolle naturbaserte opplevelser og tjenester kan spille i framtidens bioøkonomi.
Naturen som trekkplaster
Reiselivet vokser i Norge, i Sverige – ja over hele verden. 2016 ble et rekordår for norsk reiselivsnæring, og mye tyder på at 2017 blir enda bedre. Veksten er i høy grad et resultat av økt internasjonal etterspørsel. Siden 2010 har antallet utenlandske besøkende til Norge økt mer enn den gjennomsnittlige veksten i reiselivet internasjonalt. I et globalt perspektiv er Norge, som Sverige og de øvrige nordiske landene, reisemål der naturen er en sentral attraksjon. Det finnes flere eksempler på at stadig flere vil oppleve Norge gjennom aktiviteter i naturen. Til Trolltunga har for eksempel antallet besøkende økt fra om lag 20.000 i 2013 til rundt 100.000 i fjor. 19. juli i år ble det satt ny rekord i antall passeringer i Gryteskaret på vei til Trolltunga med 1.839 personer. Denne veksten skaper store muligheter, men byr også på utfordringer.
Turutstyr og guiding
Sosiale medier spiller en stadig større rolle for reiselivet. En trend er at folk oppsøker steder hvor de ikke har vært før og omgivelser som de ikke kjenner. Mange kjøper seg opplevelse og sikkerhet og vi ser at verdiskapingen øker som følge av økt etterspørsel etter utstyr og guider.
En stadig større del av jordens befolkning vokser opp i byer og tettbygde strøk. Det øker ønsket om å komme seg ut å bruke naturen gjennom tilrettelagte og organiserte turer – noe som gir muligheter for å skape økonomiske verdier.
Flere tusen norske reiselivsbedrifter
Da antallet naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge og Sverige for noen år siden ble kartlagt, var resultatet omtrent likt: Om lag 3.000 bedrifter i begge land. Men ettersom Sveriges befolkning er omtrent det dobbelte av Norges, betyr det at det naturbaserte reiselivet har en betydelig sterkere posisjon i Norge.
Resultatet fra forskningen viser også at 60 prosent av de norske bedriftene er i oppstart- eller vekstfase, mot 45 prosent i Sverige. Fotturer, fiske, sykling og aktiviteter i ferskvann (som kano og kajakk) er de vanligste norske naturbaserte aktivitetene. Og alle vi som en gang har prøvd noen av disse, kan lett forstå hvor viktig naturen er for en god opplevelse i form av flotte fjell, attraktive skoger og fisk i sjøen. Vi vet også hvor viktig det kan være at naturen er tilrettelagt i form av løyper, stier, hytter, veiledning og kunnskap i form av guider.
Opplevelse og bærekraft framfor antall turister
Naturbasert reiseliv innebærer opphold i naturområder utenfor de omgivelsene som mennesker ferdes i til daglig. Den naturbaserte reiselivsnæringen tilbyr tjenester og produkter som imøtekommer den etterspørselen som slike opphold gir grunnlag for. Regjeringen har valgt å satse på reiselivet på grunn av de naturgitte fordelene som Norge har, potensialet for videre verdiskaping og reiselivsnæringens store betydning for distriktene. Dermed har Norge gode muligheter til å ta en ledende posisjon innen naturbasert reiseliv, regionalt og globalt. Med ledende mener jeg ikke antall turister. Det er sannsynligvis en faktor som ikke bør maksimeres. I stedet må vi være opptatt av opplevelsene, verdiskapingen og bærekraft. Klarer vi det, kan det naturbaserte reiselivet bli en del av det grønne skiftet!
Et kunnskapsbasert reiseliv
Verdiskaping kommer imidlertid ikke av seg selv. Det naturbaserte reiselivet er i rask endring, som følge av blant annet globaliseringstrender og teknologisk utvikling. Hvis det naturbaserte reiselivet skal ta en framtredende posisjon innen bioøkonomien, så må kunnskapen om nøkkelfaktorer bli bedre. Hvordan kan ressurser, etterspørsel og ledelse danne grunnlag for næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk?
Dette er noen av de sakene som forskningsprogrammet BIOTOUR vil sette under lupen frem mot 2020. BIOTOUR er et fireårig, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet som ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Målet er å få fram ny, relevant kunnskap som kan bidra til å videreutvikle det naturbaserte reiselivet i Norge.
Prosjektet fokuserer på fire former for naturbasert reiseliv: Sammensatte friluftsaktiviteter, opplevelser av dyr, turruter og arrangementer. 20 forskere fra fem ulike land er involvert i BIOTOUR. Flere norske næringslivspartnere deltar i satsingen, som er organisert i fem arbeidspakker med fokus på naturbasert reiseliv innen bioøkonomien, ressurs- og produktanalyser, markedsanalyser, aktører og reiselivsledelse samt innovative løsninger.
Få kunnskapen ut til folket!
Men skal forskningen gi et bidrag til bioøkonomien, så må den ikke stanse med vitenskapelige artikler og rapporter. Forskningen må kommuniseres. BIOTOUR legger derfor stor vekt på å formidle ny kunnskap gjennom prosjektet sin hjemmeside (www.nmbu.no/biotour), medieoppslag og kronikker, forelesninger, fagseminarer og fra i dag: Denne bloggen om naturbasert reiseliv. Her vil du i ukene og månedene som kommer kunne lese om blant annet reiselivstrender, ferieopplevelser, bærekraft, markedsundersøkelser og hvordan reiselivet kan være en viktig faktor i utviklingen av et sted.
Reiselivet – en del av bioøkonomien
Med finansiering fra Bionærprogrammet viser Norges forskningsråd gjennom BIOTOUR at reiselivet er en del av bioøkonomien. Internasjonalt er BIOTOUR et unikt forskningsprosjekt med en helhetlig og integrert tilnærming til det naturbaserte reiselivet. Det er utfordrende, men gir noe av den kunnskapen som trengs for at Norge skal kunne ta en ledende posisjon innen det grønne skiftet.
Professor i naturbasert reiseliv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og leder av BIOTOUR