Vi må jobbe sammen i et One Health perspektiv og på tvers av fag og profesjon om vi skal få bukt med truslene antibiotikaresistente bakterier som MRSA representerer.

Etter stor vekst i MRSA-smitte både på dyr og mennesker i Danmark, advarer professor Steinar Westin ved NTNU i Nationen 16. juli nordmenn mot å kjøpe dansk svinekjøtt.

Global trussel

Englands helsedirektør Sally Davies har omtalt antibiotikaresistens som en trussel på nivå med global oppvarming og terrorisme.

I EU regnes det med at rundt 25.000 mennesker dør som følge av infeksjoner med resistente bakterier hvert år.

Alle bakterier kan utvikle resistens, men dersom resistens utvikles mot mange antibiotika i en bakterie som kan gi alvorlig sykdom, er det spesielt bekymringsfullt. Et slikt scenario er nettopp tilfelle med Methicillinresistente Staphylococcus aureus, forkortet MRSA.

Ettersom MRSA kan finnes hos friske dyr, og samtidig gi sykdom hos menneske, er den potensielt overførbar via mat. En spredning av MRSAmellom dyr og mennesker er en sterkt uønsket situasjon, fordi den raskt kan eskalere til å representere en risiko for folkehelsen. Er svinekjøttet dermed blitt farlig?

Hva er MRSA?

Staphylococcus aureus er en bakterie som trives på hud og slimhinner hos de fleste pattedyr, inkludert menneske.

Dersom forholdene ligger til rette for vekst og oppformering av disse bakteriene kan de forårsake alvorlige og livstruende infeksjoner. Methicillinresistente S. aureus (MRSA) er en betegnelse som brukes om S. aureus stammer som er resistent mot alle antimikrobielle midler i beta-laktamklassen (det vil si penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer).

Denne høyst uønskede, sett fra dyrs og menneskers side, egenskapen kodes av mecA-genet som kan spres både til andre S. aureus og til andre bakteriearter. I tillegg til å være resistent overfor beta-laktam-antibiotika er MRSA ofte resistent mot andre antimikrobielle midler også, som fluorokvinoloner, tetrasykliner og sulfonamider.

Dette gjør behandling vanskelig og i noen tilfeller umulig.

Hvor finner vi MRSA?

Internasjonalt har MRSA de siste 30 årene blitt et betydelig problem på helseinstitusjoner, i befolkningen generelt og hos dyr. Prevalensen av MRSA hos mennesker i Europa varierer i dag fra under 1 % i Skandinavia til rundt 50 % sør i Europa.

I Norge har imidlertid forekomsten av MRSA-infeksjoner hos menneske økt de siste årene, og bare fra 2012 til 2013 var økningen 15 % på landsbasis, og hele 32 % i Oslo.

MRSA ble først assosiert med sykehusinnleggelser i Storbritannia (Hospital acquired (HA)-MRSA) i 1961, og har siden den tid vært et økende problem i helseinstitusjoner og sykehus i store deler av verden.

HA-MRSA er oftest assosiert med eldre og svekkede personer. Fra midt på 1990-tallet er imidlertid MRSA også isolert i økende grad hos pasienter som ikke har vært innlagt på sykehus, disse kalles community-aquired MRSA (CA-MRSA). CA-MRSA forekommer oftest hos yngre personer og er assosiert med overflatiske hudinfeksjoner og bløtvevsinfeksjoner, selv om enkelte tilfeller av nekrotiserende stammer er rapportert. Årsaken til økningen av CA-MRSA er ikke kjent, og utviklingen er bekymringsfull.

MRSA ble første gang påvist på dyr i Belgia i 1972 (storfe), men siden 2003 har en dyreassosiert MRSA-stamme (livestock-associated (LA)-MRSA), utviklet seg i husdyrpopulasjonen. LA-MRSA er primært assosiert med svin, og fra Nederland er det for eksempel påvist 39 % prevalens hos gris og 50 % hos personer i kontakt med gris. LA-MRSA er også isolert hos andre arter som storfe, hund og hest.

Mens man i enkelte mellom- og søreuropeiske land nå finner MRSA i 49-70 % av husdyrholdet (og med høyest forekomst i svinebesetninger), ble ikke LA-MRSA påvist i Norge før i 2011. Da ble positive miljøprøver funnet på ett slakteri.

Veterinærinstituttet påviste i 2013 LA-MRSA på gris fra flere svinebesetninger som hadde kontakt med hverandre gjennom livdyrhandel og persontrafikk. Det ble også påvist dyreassosiert MRSA på mennesker med direkte eller indirekte kontakt med gris fra de smittede besetningene. Hos husdyr er LA-MRSA ikke regnet for å være spesielt sykdomsfremkallende, og det er vanlig med friske smittebærere.

Risiko for smitte mellom dyr og mennesker

LA-MRSA hos matproduserende dyr utgjør en potensiell fare for smitte til menneske gjennom direkte kontakt og mat. Farepotensialet knytter seg spesielt til risiko for at det særdeles uønskede mecA-genet eller andre resistensegenskaper skal overføres til andre bakteriestammer og bakteriearter og til risiko for økt forekomst av MRSA i helse- og omsorgsinstitusjoner.

Da dyreassosiert MRSA ble påvist i svinebesetninger i Norge i 2013, bestemte Mattilsynet at smitten skulle saneres. Det var sammenfallende veterinær- og samfunnsmedisinske vurderinger som var bakgrunnen for saneringstiltak.

Så langt ser arbeidet ut til å ha vært vellykket.

Saneringsplanen ble koplet med prøvetaking av alle større purkebesetninger i Norge, og resultatene ble offentlig gjort 1. juli. 2014. Assisterende tilsynsdirektør Ole Fjelland uttaler blant annet på Mattilsynets nettsider: «At vi finner smitte i bare én besetning utenom de vi allerede er i ferd med å sanere kan tyde på at vi har god oversikt over spredningen av bakterien».

Hva med svinekjøttet?

Tilbake til spørsmålet: Er svinekjøttet blitt farlig?

Professor Steinar Westin ved NTNU advarer i Nationen 16. juli nordmenn mot å kjøpe dansk svinekjøtt, og ber om at all import og grensehandel med dansk svinekjøtt stoppes straks.

Bakgrunnen for Westins standpunkt er den meget høye forekomsten av LA-MRSA positive griser som slaktes ved danske slakterier, noe han mener representerer en stor risiko for økt forekomst av LA-MRSA ved norske sykehus.

Matportalen.no svarer den 17. juli med følgende utsagn: «Det er mye i media om den antibiotikaresistente bakterien MRSA i dansk svinekjøtt. MRSA kan finnes i kjøttet fra svin som er smittet med bakterien, men sannsynligheten for at mennesker skal bli smittet gjennom å spise svinekjøtt, er svært liten.», og understreker at god hygiene og god varmebehandling generelt er viktig for å hindre smitte av bakterier fra rått kjøtt.

Steinar Westin og Matportalen omtaler egentlig to ulike problemstillinger.

Matportalen har ganske så rett i at god hygiene hjemme på kjøkkenet er nøkkelen til å stoppe smitte av både det ene og andre av mikrobiologiske uhumskheter fra mat. Dansk svinekjøtt representerer nok derfor ikke noen umiddelbar helsefare for den enkelte forbruker som griller svinefilet i sommervarmen og tar hygiene på alvor.

Westin har imidlertid et perspektiv som rekker lenger enn som så, og er med rette redd for at en økning av nivået av LA-MRSA i Norge vil gjenspeiles i en økt forekomst også på sykehusene.

En slik situasjon vil kunne ha kritiske konsekvenser for vårt helsevesen, Westin viser blant annet til MRSA som «kirurgers store skrekk».

Det er vel nettopp også dette perspektivet Mattilsynet har lagt til grunn når de har investert mye ressurser i sitt saneringsprogram.

Slik sett har egentlig Westin og Mattilsynet en sammenfallende holdning til MRSA-problematikken, nemlig at det faktisk er av stor verdi og dermed verdt stor innsats for å holde forekomsten av MRSA så lav som overhodet mulig i Norge.

Det er en holdning vi støtter!

Antibiotikaresistente bakterier i et One Health perspektiv

Westins bekymring for den risiko antibiotikaresistente bakterier fra dyr representerer for folkehelsen er for øvrig ikke av ny dato. Det er en bekymring og frykt han i lang tid har delt og fortsatt deler med medisinerkolleger og veterinærer verden over.

Frykten er med og danner et sentralt bakteppe for One Health-tankegangen som nå er ferd med å få innpass i stadig flere både medisinske og veterinærmedisinske miljøer. One Health-begrepet uttrykker en erkjennelse av at helse for mennesker, dyr og miljø henger sammen og må kjempes for som sådan. Det er en tilnærming som blant annet gir et strategisk rammeverk for å redusere risikoen for infeksiøse sykdommer i grensesnittet mellom mennesker, dyr og økosystem.

Truslene fra antibiotikaresistente bakterier som MRSA er en problemstilling som må løses i et interdisiplinært samarbeid på mange ulike nivåer: Fra World Health Organisation (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og World Organisation for Animal Health (OIE) på topp og ned til den enkelte dyrlege og lege.

Det er også en problemstilling som setter spørsmålstegn med hvordan vi produserer maten vår og hvor mye vi skal betale for den, men det får bli en annen bloggpost!

Trine L’Abée-Lund, Carl Andreas Grøntvedt og Yngvild Wasteson

NMBU Veterinærhøgskolen