Det finnes svært mange bedre alternativer enn å kaste mat. Ulike undersøkelser antyder at mellom 25 og 33 % av all maten vi produserer kastes! Dette er ikke bare penge- og ressurssløsing, men også et stort bidrag til unødvendig CO₂ produksjon. Det antydes at landbruket totalt bidrar med 13-14 % av vår totale CO₂ produksjon, og om vi sluttet og kaste mat helt unødvendig, kunne vi fort redusere utslippene i Norge med 2-3 %.

For å redusere mengden mat som kastes må vi ta for oss en del forhold rundt holdbarhet på ulike grupper matvarer, og kjøpemønsteret vårt. En opplagt måte å unngå at vi som forbrukere kaster mye mat på, er å kjøpe mindre av gangen av de varene som lett bederves eller på annen måte blir uspiselig ved lagring (frukt og grønt). Dagligvarehandelen kaster også store mengder mat som er fullt spiselige, hovedsakelig fordi maten har gått ut på dato. Dette kommer også delvis av at vi som forbrukere er uforutsigbare og derfor stemmer ikke logistikken i forretningene. Jo likere handlemønster vi har over tid, jo lettere er det for dagligvarehandelen å bestille riktig, slik at de ikke sitter med overskudd av utgåtte varer som må kastes.

Vi har to hovedgrupper med matvarer som merkes enten «holdbar til/siste forbruksdag» (som betyr det samme) eller «best før». Den første merkingen er på varer som kan bli helseskadelige om de spises etter «siste forbruksdag», mens «best før» betyr en produktgaranti fra produsenten om at varen smaker og ser ut som den skal fram til denne datoen. Derimot blir den ikke helseskadelig etter datoen er utløpt. De fleste «holdbar til»-produktene er kjølevarer, mens «best før»-produktene ofte kan lagres ved romtemperatur i svært lang tid (i alle fall i uåpnet emballasje). Et godt eksempel på siste matvaregruppe er syltetøy, sennep og ketchup. Dette er matvarer som kan spises (og er trygge) lenge etter datoen har gått ut, gitt at det ikke har mugnet eller smaker dårlig. Disse varene står framme i hyllene i matbutikker uten kjøling.

Grønnsaker
Skal vi unngå å kaste unødvendig må vi også vite litt om lagring. Det er mange typer grønnsaker som ikke skal inn i et vanlig kjøleskap (f. eks. slangeagurk), fordi det tåler 0 – 4 °C dårlig. Lagring av f. eks. epler og tomater sammen er også en dårlig idé, fordi epler produserer gassen etylen som gjør at tomatene modner mye raskere, så hold dem hver for seg. Frukt og grønt er nok det som er vanskeligst å bevare over tid, så derfor er det viktig å vurdere mengde, og ikke å kjøpe mer enn det vi spiser opp innen holdbarhets­tidens utløp (som varierer en del med kvaliteten på produktet). Salat som er syrevasket (se blogg av 19.05.14) vil holde seg lengre i kjøleskap i en plastpose, for vi tar også knekken på mange av de mikrobene som ødelegger grønnsakene.

Egg
Et produkt som mange ikke er klar over holdbarheten på er egg. Det står dato på kartongene, men i kjøleskap er egg holdbare i flere måneder. Jeg har selv spist egg som har vært lagret i over 12 måneder. Bakeevne og utseende på et speilegg vil gradvis endre seg (plommen synker noe sammen), men så lenge skallet er intakt er egget trygt å spise, og f.eks. i en omelett og eggerøre vil disse egenskapene ikke slå nevneverdig ut (selv om egget gradvis taper væske).

Melk og melkeprodukter
Melk er holdbart kanskje over en uke etter siste forbruksdag gitt at vi har 4 °C i kjøleskapet og vi ikke lar kartongen stå lenge fremme under måltider. Det samme gjelder alle flytende melkeprodukter fra lettmelk til fløte. Yoghurt er også holdbar godt over holdbarhetsdatoen, og på de fleste av disse produktene er det smaken som avgjør om produktet er brukbart (gitt lagring ved ca. 4 °C). Er vi usikre på om produktet nærmer seg grensen for holdbarheten kan vi jo benytte produktet i sauser, vafler eller bakevarer i stedet for å helle ut eller kaste. Ost er også brukbart så lenge den smaker godt og ikke har synlig muggvekst (selvfølgelig med unntak av blåmuggoster). På en hard gulosttype kan vi – om den begynner å bli gammel – skjære eller male opp og putte i fryseren til bruk til pizza, pasta eller til annen type mat. Selv en gulost som har fått antydning til mugg kan benyttes om vi skjærer vekk ca. 1 cm tykkelse fra flaten som begynner å bli muggen (dette gjelder ikke for syltetøy da myggtoksinene kan spre seg i hele vannfasen). En godt muggen ost må vi nok kaste da muggtoksinene er for farlige til å ta sjanser med.

Kjøtt og fisk
Ikke bruk lukt og smak som kvalitetssikring.

Kjøttpålegg har mye lengre holdbarhet vakuumpakket enn ferskt fra disk, men felles for produktene er at når vakuumet er brutt (pakken åpnet) er holdbarheten godt kjølt (maks 4 °C) 2-3 dager. Er pålegget begynt å nærme seg siste forbruksdag kan vi flytte pakken fra kjøleskapet til fryseren, enten uåpnet eller vi kan åpne og kutte opp pålegget til bruk i pastasaus eller på pizza. Om du fryser pakken er holdbarheten 2-3 dager når du tar den fram, selv uåpnet. Det samme gjelder kjøttdeig. Om den går litt over dato i kjøleskap gjør dette ingenting om den skal stekes, da er det eventuelt smaken som ikke er helt topp (fettet blir jo gradvis harskt i nærvær av oksygen). Hele stykker av ferskt kjøtt har bakterier bare på overflaten (dette gjelder ikke farseprodukter der alt blandes sammen), og kan lagres mange dager i kjøleskap. Vakuumpakket kan lagringen forlenges mange dager i tillegg. Alle kjøttråstoffer kan jo også fryses og oppbevares fra måneder til år i fryseren med marginalt endret smak (selv om fryst/tint kjøtt taper mer væske ved steking).

Fisk har kortere holdbarhet enn kjøtt, men varmebehandlet er det jo kvaliteten/smaken som avgjør om produktet skal spises. Type salmalaks er jo holdbar mye lenge enn fersk uemballert fisk og har en veldig god mikrobiologisk kvalitet selv på siste forbruksdag. Skal man bruke fisk til sushi må man være mye mer kritisk med produktet som skal benyttes.

Bakevarer
Gitt at ikke bakevarene har mugnet, kan de spises lenge, og for å unngå tørt brød kan man skjære opp skiver og legge i en plastpose i fryseren. Skivene kan tines i mikrobølgeovn på noen sekunder, eller eventuelt i brødrister. Da kan selv ganske tørre brødskiver bli gode! Knekkebrød og flatbrød (og lignende tørre produkter) er spiselig så lenge de smaker godt, hvis man bare unngår fuktighet som kan føre til mugging.

Pasta, ris og pizza
Får vi til overs slike kokte/stekte produkter kan de lagres flere dager i kjøleskapet, men slike produkter må ikke lagres i for mange timer ved romtemperatur. Disse produktene vil alltid inneholde noen sporer (dannet av enkelte typer bakterier) og sporene overlever varmebehandling, vokser ut og noen typer bakterier kan danne svært giftige toksiner om produktene lagres lenge ved over 8-12 °C (se artikkel på forskning.no).

Åpnet hermetikk, juice og lignende produkter
Vi kjøper mange slike produkter som uåpnet er holdbare svært lenge (fra måneder til år), men felles for alle slike produkter er at åpnet blir holdbarheten avhengig av om vi tilfører mikroorganismer etter at produktet er åpnet. Med litt «grisete» behandling er ikke slike produkter holdbare lenge etter at de er åpnet (som ferskvarer), men håndtert optimalt kan de fortsatt være holdbare nesten like lenge som før de åpnes.

Da vil jeg ønske leserne lykke til med å spare penger, miljøet og klima for uønsket ekstra belastning.