27. januar arrangerte campuskameratene på Campus Ås fagseminaret ”Innovative løsninger for framtidas mat”, med 150 deltakere fra forskning og næringsliv. Seminarrekka ga innblikk i hvordan forskere og næringsliv jobber innovativt på matområdet. Seminaret hadde imidlertid også en annen og svært viktig funksjon: Denne januardagen ble Vitenparken en møteplass for forskere og næringslivsaktører. Over en kaffekopp i pausen, rundt lunsjbordet eller til og fra omvisningen i NMBUs nye bryggeri og oppgraderte meieri gikk samtalene. Kanskje ble det luftet noen idéer, drøftet noen behov og utvekslet noen telefonnumre. Hvem vet om samhandlingen på sikt kan føre til noe nytt og innovativt?

Her ved NMBU er det lange tradisjoner for tett samarbeid mellom forskning og næringsliv. Avlsselskaper som Geno og Norsvin og norsk lakseoppdrett er eksempler på hva tett og godt samarbeid har ført til. Likevel, vi må ha enda tettere kontakt mellom forskning og industri. For å få det til, trenger vi gode møteplasser, sa prorektor ved NMBU, Halvor Hektoen under paneldebatten. Tema: Utfordringer og muligheter for samarbeid mellom forskere og næringsliv.

Det er viktig at forskerne er ’hands-on’ – at de vet hva som rører seg ute i samfunnet. De forskerne som er ute i felt, som har kontakt med næringen, de blir også brukt, sa Inger Solberg, direktør for landbruk og mat i Innovasjon Norge.

Kunnskap danner grunnlaget for langsiktig produktutvikling. Da er samhandling mellom akademia og næringsliv avgjørende. For å få det til, må vi ha gode møteplasser, sa Gaute Lenvik, administrerende direktør i NHO Mat og landbruk.

Vi ser at det kommer flere små oppstartsselskaper fra universitetsmiljøene. Ofte blir disse kjøpt opp eller innlemmet i større selskaper, sa Ole Kristian Hjelstuen, direktør i innovasjonsselskapet Inven2.

Kanskje er du forsker og lurer på om det du har kommet fram til av resultater kan være nytt og innovativt? Da kan du søke råd ved det nyopprettede Kompetansesenteret for innovasjon på Campus Ås.

– Evnen til å kjenne igjen en innovasjon, er en egen kompetanse, sa Hjelstuen.

Kompetansesenteret er en slik møteplass hvor idéer kan bli vurdert og gi mulig tilgang til profesjonelle forretningsutviklere, kapital og nettverk.

– Målet er å komme raskere ut i markedet. Men alt skal ikke lykkes. Vi må være villig til å ta risiko, sa Inger Solberg i Innovasjon Norge.

I mange tilfeller kobles imidlertid forskere og næringsliv sammen helt fra starten av et forskningsprosjekt. Et ferskt eksempel på et slikt samarbeid er ”Foods of Norway” som NMBU før årsskiftet ble tildelt Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Her jobber ni akademiske og 15 industrielle partnere sammen for å utvikle nye fôrteknologiske løsninger ved hjelp av bioraffinering og annen avansert prosessering for å bedre fôrutnyttelsen i matproduksjonen. I tillegg til nye fôrressurser skal det gjøres et grundig arbeid for å kunne bedre dyras fôrutnyttelse gjennom avl.

”Foods of Norway” er et godt eksempel på hvordan forskning og næringsliv fra starten av jobber tett sammen for å definere behov og finne mulige løsninger, sa Lenvik.

Med andre ord: Et eksempel hvordan samhandling kan gi grunnlag for innovasjon.