Truls Olve Terjesønn Hansen. Foto: Randi Hansen

Jeg jobber med en mastergrad i Plantevitenskap og ønsker å fortelle om hvordan jeg kom meg dit og hvordan det er å være student.

Jeg er oppvokst i et boligfelt, men ble tidlig interessert i landbruk og spesielt traktorer. Landbruksutdanningen min startet med tre år på Skjetlein vgs. landbruksskole, og der begynte en spennende reise gjennom landbrukskompetansen i Norge. Etter fullført videregående begynte jeg på en treårig bachelorgrad i Landbruksteknikk ved Høyskolen i Hedmark avd. Blæstad. Der skrev jeg en bacheloroppgave om trekkraftsbehovet til ulike jordbearbeidingsredskaper, med problemstillingen «Påvirkes trekkraftsbehovet til ulike jordarbeidingsredskaper, ved endret utforming?». Oppgaven ble skrevet i samarbeid utviklingsavdelingen ved Kverneland Klepp som er verdens største plogfabrikk. Etter at bacheloren var fullført, førte samarbeidet til at jeg ble ansatt i Kverneland Group som plogkonstruktør. Etter å ha jobbet to år i Kverneland så jeg at trengte mer kunnskap om jord og planteproduksjon. Så jeg undersøkte litt om ulike universiteter både i Norge og utlandet, og fant ut at en mastergrad i plantevitenskap ved NMBU så veldig spennende og faglig god ut. Så med støtte fra Kverneland har jeg permisjon fra min jobb som konstruktør for å kunne ta en mastergrad.

Sålebryter som monteres på plog, for å bryte opp plogsålen, th Truls Olve T. Hansen, professor Trond Børresen. Foto: Håvard Simonsen

Allerede ved studiestart begynte jeg å se meg om etter aktuelle mastergrader innen jord og jordarbeiding. Etter å ha kommet i kontakt med professor Trond Børresen som har sitt fagfelt innen jord og jordarbeiding fikk jeg tilbud om å bli med i et prosjekt som heter Agropro for å skrive en masteroppgave i prosjektet. Agropro er et stort prosjekt som ser på mulighetene for å øke avlingene i Norge. Både med dyrkningstekniske tiltak, politiske grep og økonomien i landbruket. Jeg er med i arbeidspakken som jobber med dyrkningstekniske tiltak, der målet er å forbedre den agronomiske praksisen. Denne arbeidspakken består av forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), rådgivere fra Norsk Landbruksrådgivning LR), professorer fra NMBU og ikke minst to kornprodusenter, en i Rakkestad og en i Nannestad. Begge bøndene er veldig flinke og interesserte. Bøndene har noen arealer på sine gårder der det har vært dårlig plantevekst, og etter flere fuktige år mener de at problemene kan skyldes jordpakking i fra landbruksmaskiner.

Noen av deltakerne i Agropro, Bernt Hoel (NIBIO), Einar Strand (NIBIO/LR), Wendy Waalen (NIBIO), Bjørn Inge Rostad (LR SørØst), Inga Holt (LR Sør-Øst), Lillian Øygarden (NIGIOV/Agropro) og Ole Henrik Lauritzen (gårdbruker). Foto: Truls Olve Terjesønn Hansen

For å reparere pakkskadene ble det foreslått å prøve jordløsnere. Jordløsnere er redskaper som skal løsne opp jorda og reparere pakkeskader. Dette høres ut som fantastiske redskaper og slik ble min masteroppgave til. Jordløsning under pløyedybde er omdiskutert og det er få forsøk som viser at en dypjordløsning har en varig effekt sammenlignet med pløying. Men de to våte årene i 2013 og 2014, der faren for pakkeskader fra maskiner og redskaper var høy, ble det foreslått å kjøre jordløsning. Det ble anlagt feltforsøk på begge gårdsbrukene.

Kverneland CLE jordløsner som ble brukt i Nannestad, Foto: Håvard Simonsen

I Rakkestad ble det kjørt jordløsning høsten 2013 og om våren 2014 med en jordløsner med bøyde tinder på. På våren ble en halvdel av forsøksfeltet pløyd og den andre halvdelen ble harvet. Forsøksfeltet ble sådd med bygg, hvete og havre. Forsøket har pågått i to år for å se om jordløsningseffekten kan være flerårig.

Forsøksfeltet i Rakkestad sommeren 2015. Foto: Truls Olve Terjesønn Hansen

I Nannestad ble det om høsten 2014 kjørt to ulike jordløsnere, en med bøyde tinder og en med gåsefotskjær. Dette for å kunne se om utformingen av jordløsnerene påvirker effekten av jordløsningen. Arbeidsdybden var 35 cm og 45 cm for å se om det kan utgjøre noe forskjell for løsneeffekten og avling. Våren 2015 ble feltet delt i fire på tvers av løsnesporene, der en del ble pløyd med vanlig plog, en del ble pløyd med en plog påmontert løsneskjær, en annen med en løsnetinde som jeg har utviklet som prototype. Oppgavene til løsneskjæret og løsnetinden er å bryte opp plogsålen. Den siste delen av feltet ble harvet med en gåsefotharv.

Forsøksfeltet i Nannestad sommeren 2015. Foto: Truls Olve Terjesønn Hansen

I mitt mastergradsarbeid inngår det mye feltarbeid, alt ifra å lage feltkart, måle opp og merke feltene, kjøre jordløsningsutstyr, være med på gjennomføring av såing på feltene.

Dette feltarbeidet må til for å kunne se om jordløsningsutstyret har noen effekt. Feltet analyseres på flere måter. Registrering av avling på de ulike rutene, oppspirte planter, plantehøyder, jordfasthet, infiltrasjonshastigheten til vann i jorden. Målinger av jordens evne til å lede luft, hvor mye vann som er tilgjengelig i jorden ved feltkapasitet og visnegrense. Nå i høst skal det også gjennomføres forsøk med å måle hvor tungt det er å trekke de ulike redskapene for å kunne gi råd til bøndene om hvilke redskaper de bør velge.

Kjøring med Kverneland CLE jordløsner på 35 cm. Foto: Håvard Simonsen

Alt dette arbeidet er veldig lærerikt, først ved å være med å planlegge forsøksfeltene og bli utfordret av forskere fra NIBIO, LR og NMBU om hvordan forsøket bør se ut og gjennomføres. Det å være med bøndene i våronna og lære av deres kunnskap har vært veldig lærerikt. Da hadde jeg muligheten til å spørre dem om hvorfor de gjør det som de gjør, og jeg ble også utfordret av dem om hva jeg synes de bør gjøre. Det å bruke mye tid på feltene har også ført til at jeg har fått god kjennskap og forståelse for jorden.

Anlegging av forsøksfeltet i Nannestad med plog. Foto: Håvard Simonsen

På begge feltene har det vært gjennomført flere markdager i samarbeid med Norsk landbruksrådgivningen og Agropro. Dette for å skape interesse rundt temaet jordløsning hos gårdbrukere og vise resultatet av jordløsning og om det fører til synlige forskjeller på åkeren. Mange bønder tenker å investere eller har investert i slikt utstyr, selv om det er vanskelig å bevise at det fungere. Markdagene er med på å opplyse bønder om hvordan redskapen virker i praksis, og gjør at de får en uavhengig rådgivning om utstyret i forhold til hva en maskinselger ville ha gjort.

Markdag i Rakkestad med Landbruksrådgivningen i Sør-Øst. Trond Børresen forklarer om jordpakking. Foto: Truls Olve Terjesønn Hansen

Denne høsten blir det avlingsregistreringer på feltene, tatt jordprøver for jordfysiske målinger og masteroppgaven skal leveres like over jul. Så nå må jeg både ta pennen og spaden fatt! Satser på å gi dere en ny oppdatering i løpet av høsten.

Jordprofil i Nannestad, gravd ut med trappetrinn for å få komme langt nok ned. Foto: Truls Olve Terjesønn Hansen