Ospeminermøll, ospas sølvgraver

Karoline Manneråk Birkeland
Lektorstudent i biologi og matematikk, REALTEK, NMBU

Det er fort gjort å ta det forgitt at alle blader er grønne. Men hei, tenker du kanskje, det finnes jo «blod»-varianter av de fleste trær, som for eksempel blodbøk. Hva hvis jeg fortalte deg at det finnes en tredje fargevariant, som ikke er menneskeskapt, men i stedet er laget av et insekt? Skogkantene lyser i disse dager opp av sølvskimrende blader, og dette er det ospeminermøllen som har skylda for.

Ospeminermøllen er en liten hårete krabat, en type sommerfugl, som er vanskelig å oppdage fordi den er så liten og lever kort. Larvenes ganger i ospebladene, også kaldt miner, er derimot lette å se nå på forsommeren. Ospeminermøllmor velger ut sitt offer (les: ospetre) ved hjelp av spesielle luktemolekyler før hun legger 20-30 egg per blad. Med tanke på at det sjeldent sees en eneste osp uten minerte blader, er det klart at her er det mange møll det er snakk om!

Når eggene endelig er lagt er det et par tre heldige vinnere per blad som overlever eggestadiet og starter livet som minerende larve. Disse larvene starter sin ferd ved å gnage seg ut av eggeskallet for deretter å bore seg inn i det øverste (eller nederste) laget i bladet. Der lever de et par ukers tid og spiser seg gjennom bladet med en hastighet på inntil 200 gnag i minuttet. De lengste minene er målt til 30 cm, noe som er fryktelig langt, bladets størrelse tatt i betraktning.

Ganger av ospeminermøll på ospeblader. Foto: Kjetil Lenes

Når larven er klar til å forpuppe seg gnager den seg ut mot kanten av bladet og ut i frisk luft. Jeg tror ærlig talt at jeg også kunne tenkt meg det etter to uker inni en hule. Før den skal forpuppe seg trenger den et skjulested, og dette ordner den ved å rulle bladkanten rundt seg, litt som en sovepose, før den gjennomgår metamorfose fra en merkelig flat sommerfugllarve til en flott, hårete sommerfugl.

Neste gang du går forbi en osp ta en ekstra titt på bladene – de har garantert spor etter ospeminermøll. De hvite gangene skyldes luft som kommer inn i bladet etter at møllarven har gnagd seg gjennom. Treffende nok er navnet på denne møllen Phyllocnistis labyrinthella, noe som åpenbart kommer av de flotte labyrintliknende gangene den lager. Ser du godt etter vil du finne en svart stripe midt inne i hver gang. Dette er møllens ekskrementer (les: bæsj). Klart at med hele 200 tygg i minuttet blir det mye avføring som må ut i den andre enden. Er du heldig vil du også kunne se en innrullet bladkant. Om du åpner denne vil du se en av to ting; en særdeles forvirret larve som spreller for harde livet (noen har jo funnet gjemmestedet dens!), eller en rolig puppe i ulike utviklingsstadier.

Den svarte stripen i ospeminermøllens larveganger er avføring. Foto: Pentti Ketola

Men hva har så ospeminermøllen å si for ospa? Ved første øyekast ser det hele ganske så brutalt ut, ospa er jo ikke lengre grønn! Men ved en nærmere titt på ospa som en helhet står den der ganske så støtt. Forskning har hverken vist at ospeantallet har gått ned de siste åra, eller at ospestørrelsen har sunket, altså ser det ut til at ospa klarer seg riktig så greit selv med et par tusen larver på besøk hver vår.

Så til neste gang du er ute og går en tur i skog og mark – plukk med deg et par ospeblader. Dette er nemlig gull (beklager, jeg mener sølv!) for å imponere venner med merkelige «fun facts» om naturen, eller bare som et lite partytriks.

 

Kilde: Sundby, R. 1952 Hvorfor blir ospa hvit om sommeren? Fauna nr 3, side 97-105

Share on Facebook28Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *