Småkryp til barna!

Rannveig M. Jacobsen

Jeg ser at Sunniva på ni måneder er fascinert av det lille rusket som beveger seg på bakken. Det lille rusket er en liten edderkopp, men for henne kunne det like gjerne vært en lodott – bare at denne lodotten beveger seg.

Jeg vet at edderkoppen lever farlig der den trasker mellom de klaskende hendene til Sunniva. Mitt insekt-elskende hjerte får lyst til å redde den, men mitt pedagogiske hode synes Sunniva skal få denne opplevelsen. Selv om den selvsagt ender med at hennes undersøkende hender treffer blink og edderkoppen må bøte med livet. Hun er helt oppslukt av dette mystiske rusket hun har fått tak i, og moser det grundig med pekefingeren.

Til slutt bestemmer hun seg for å putte den døde edderkoppen i munnen, men det blir for mye selv for en insekt-forsker som meg, og jeg snapper den raskt fra fingrene hennes. Jeg synes synd på edderkoppen, men tenker at Sunniva er en erfaring rikere og kanskje har fått en gryende forståelse av at det finnes små, levende vesener som bor sammen med oss på jorda. Selv om det er for tidlig for en baby å forstå hva et insekt er, så er det ikke for tidlig for å bli fascinert.

Fascinasjon og naturopplevelser er nemlig viktig, både for barna og samfunnet. Barna utvider sin forståelse og sitt perspektiv, og kan få et rikere liv (til og med et bedret immunforsvar). Samfunnet kan få borgere som i større grad forstår verdien av natur og ønsker å ta vare på den. Forskning bekrefter at barn som oftere er ute i naturen og/eller har mer kunnskap om natur, er mer positive til natur, også når den kommer i form av mindre karismatiske insekter.

I et stort studie i Sveits ble barn på 10-12 år vist fargebilder av forskjellige arter insekter og andre virvelløse dyr. Ikke overraskende var barna mest positive til sommerfugler og minst positive til saksedyr og edderkopper. Men barna var mer positive til arter de kjente igjen, og naturbaserte fritidsaktiviteter økte barnas positive holdning til småkrypene generelt.

Til og med mindre karismatiske arter som saksedyr kan altså kanskje få litt mer positiv oppmerksomhet hvis vi forteller at de er blant de få insektene der foreldrene passer på barna sine (bedriver yngelpleie).

Når barnas uteareal i barnehager i byer allikevel krymper og det selv ikke i Norge finnes noe krav til minimum lekeareal per barn, så blir det desto viktigere at barnehagene har tilgang på natur i nærområdene. Vi foreldre må bidra med helgeturer ut til skog, fjell, eng eller sjø. For en baby på ni måneder holder hager og parker i massevis, og er du riktig heldig så har du en doven flue eller en liten edderkopp i stua som ungen din kan la seg fascinere av mens du leser avisa 😉

Kilder:

Roslund, M. I., Puhakka, R., Grönroos, M., Nurminen, N., Oikarinen, S., Gazali, A. M., … & Soininen, L. (2020). Biodiversity intervention enhances immune regulation and health-associated commensal microbiota among daycare children. Science advances6(42), eaba2578.

Schlegel, J., Breuer, G., & Rupf, R. (2015). Local insects as flagship species to promote nature conservation? A survey among primary school children on their attitudes toward invertebrates. Anthrozoös28(2), 229-245.

Zhang, W., Goodale, E., & Chen, J. (2014). How contact with nature affects children’s biophilia, biophobia and conservation attitude in China. Biological Conservation177, 109-116

Nilsen, A.H. 2014. Available outdoor space and competing needs in public kindergarterns in Oslo. FORMakademisk 7.

Foto:

Saksedyr – shutterstock.

Resten – Adrian K. Rasmussen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *