Vi vil helst bo der matjorda er best

Kristine Lien Skog, stipendiat ved NMBU

 

Shutterstock
Byutvikling går utover matjord

Det aller meste av den gjenværende matjorda ligger rundt de samme tettstedene som har bygget ned mest matjord. Analyser av arealbruksendringer mellom 2008 og 2011 tegner et tydelig bilde. Dette gir oss store utfordringer når vi skal planlegge vekst.

80 prosent av Norges befolkning bor på tettsteder, selv om arealet på disse tettstedene utgjør mindre enn én prosent av Norges totale areal. Hvorfor er det slik? Det kommer mest sannsynlig av at bygdene før i tiden var lagt til områder som lot seg dyrke. Da ble det enkel tilgang på mat.

Sentrale områder vokser

Senere, når handel ble mer utbredt, var det naturlig å lage veier mellom disse bygdene. Deretter kom toglinjene, som var enkle å legge på matjord der det var flatt. Og, når veier og toglinjer var kommet, ble det mulig å etablere seg i disse bygdene selv om man ikke drev med jordbruk. Mange slike bygder vokste, noen ble til byer. Mange este ut over matjorda.

Det meste av matjorda vi har bygget ned finnes innenfor tettsteder eller i et belte rundt disse tettstedene. Disse arealene, som utgjør litt over 10 prosent av Norges areal, har stått for mer enn 70 prosent av arealet som er bygget ned i undersøkelsesperioden. De mest sentrale kommunene har bygget ned mest matjord. De opplever samtidig størst vekst i både befolkning og tettstedsarealer.

FNs internasjonale jordverndag er 4. desember. I den anledning arrangerer NMBU frokostseminar.

De samme områdene har mest av gjenværende matjorda

Det aller meste av matjorda innenfor tettstedene er bygget ned. Fremdeles finner vi mer enn halvparten av den gjenværende matjorda rundt tettstedene. Den aller største andelen matjord finner vi i de mest sentrale kommunene våre, de som opplever størst befolkningsvekst. Det er med andre ord kommunene som har bygget ned mest som også har mest av den verdifulle matjorda igjen.

Hvorfor er det så farlig da?

Dersom vi fortsetter å øke veksten slik vi gjør i dag, vil vi fortsette å bygge på matjord helt til det er slutt. Vi må tenke byutvikling på en helt ny måte, og lære av land som har klart å beskytte sine landbruksarealer bedre mot nedbygging.

Kilder

Statistisk Sentralbyrå, Skog og Landskap og Statens Kartverk

Privat
kristine Lien Skog

Kristine Lien Skog tar doktorgraden på jordvern og arealplanlegging på NMBU. Resultatene som fremkommer her er resultater fra utkast til hennes første artikkel. Formålet med Lien Skogs doktorgrad er å vurdere hvordan virkemidlene bidra til å styrke jordvernet.

Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.