Del 2

Karen Reistad og Torborg Zimmer som er omtalt i del 1 valgte altså en utdanning utenfor Norge, selv om hagearkitekt-programmet på Ås har vært etablert siden 1919. Det skulle ta enda 15 år før de første kvinnene ble tatt opp ved landbrukshøgskolen på Ås! Else Collett (1905-1990) og Sigrid Jahnsen (1910-1982) studerte i samme kull og tok eksamen på Ås i 1934, og det er de neste kvinnene i faget vi skal presentere her.

Else Collett ble født i Bangsund, Namsos i 1905, men vokste opp i Oslo. Hun var datter av Johan Collett (1874-1969), en av de tre brødrene som eide de enorme Bangdals- og Salsbrukene i Namdalen, og Ellen Eger (1882-1966). Else Collett* fikk en internasjonal utdannelse og snakket flytende engelsk, tysk, fransk og italiensk (pers. med. B.J. Collet). Etter avsluttet utdannelse på Ås levde og arbeidet hun som hagearkitekt i Oslo. Allerede i 1930-årene må hun ha arbeidet for C.Th. Sørensens tegnestue i Danmark (pers. med. B.J. Collet). I 1940 flyttet hun til Danmark hvor hun giftet seg med Harald Peter Otto Collet til Lundbygaard (1900-1972). I 1941 var hun fortsatt betalende medlem i Norges hagearkitektlag, men er ikke lenger nevnt i listene fra slutten av 1940-årene.

Else Collett, ca 1940. Bilde: Privat.

Else Collett etterlot seg et varig inntrykk hos de 8 medstudentene i hagearkitektur. Olav Aspesæter (1907-1994), senere professor i hagekunst, studerte sammen med Collett og sier følgende om hennes i en tale til institutts 50 års jubileet. «Hun var av lynne og miljø noe for seg selv. Hun var meget bereist – så å si europeer, snakket raskt og flytende fransk og hadde en åpen Ford 2 med klappsete bak» (Aspesæter 1969). På denne tiden hadde bare 2 studenter bil på hele høgskolen, i tillegg til 2-3 professorer og høgskolen selv!

En slik Ford 2 kjørte Else Collett i 1930årene. 

Else Collett viste stor interesse for moderne design. I Oslo bodde hun i Drammensveien 116b, et av de første funksjonalistiske bygg i fem etasjer, ferdigstilt i 1936 etter planene av arkitekt Ragnar Nilsen (1896-1986). Interessen for moderne kunst skulle følge henne hele livet. Med det inspirerte hun også sine sønner til en sterk interesse for nåtidskunst og kultur.

I Drammensveien 116b i Oslo bodde Else Collett mot slutten av 1930-tallet. Bilde: Wikipedia.

I Danmark har Else vært ansatt i C.Th. Sørensens tegnestue en gang etter 1940. Denne ansettelsen førte til et livslangt vennskap mellom Sørensen og Collett. Familien husker fortsatt den «blide og fantasifulde C.Th. fra sine mange besøg hos os» (pers. med. B.J. Collet). Hun var en drivende kraft i store hage- og parkprosjekter på ulike godser knyttet til Collet-familien i Danmark, blant annet Lundbygaard Gods og Gammel Kjøgegaard gods. I planleggingen fikk hun råd av Sørensen. Familien husker samarbeidet mellom Collett og Sørensen slik: «Min mor har med sikkerhed startet projekterne på Lundbygaard og Gammel Kjøgegaard op med egne ”vilde” idéer, undfanget ved tegnebordet i hendes blanding af atelier og soveværelse. C.Th.’s opgave var så at ”civilisere” og tegne idéerne» (per. med. B.J. Collet).

Lundbygaard og Gammel Kjøgegaard. Bilde: www.collet.dk; www.gammelkjoegegaard.dk.

Lundbygaard inkluderte en total omlegging av parken og etablering av en stor sirkelrund rosehage med roseespalier i 1950-årene. Anlegget ble dessverre ødelagt av orkanen i 1968, mens noen av planene er bevart. Gammel Kjøgegaard ble i 1967 renovert etter planene av Else Collett. I dette anlegget finnes det i dag en av de største rododendronsamlingene i Danmark. Også til dette anlegget er planene bevart.

Et av mange forslag til Lundbygaard, her rosehave som ble realisert. Planene er signert Sørensen selv om mange ideer ble utviklet i et tett samarbeid mellom Else Collett og C.Th. Sørensen. Bilde: Danmarks Kunstbibliotek, Arkitekturtegninger, Samling C.Th. Sørensen.

Ellers er Else Colletts prosjekter lite kjent. Hun har tegnet private hageanlegg til mange velstående forretningsfolk i Danmark. Hun var for eksempel ansvarlig for etableringen av hagen hos familie Mærsk Møller i Strandvejen i Hellerup og hagen til konsul Boserup i Faxe. Hun var også sentral i forbindelse med bygningen av noen høyhus i Valby, like utenfor København (per. med. B.J. Collet). Her mistenkes at det har vært hovedkontoret til firma F.L. Smidth som var planlagt av Sørensens tegnestue i 1950-årene. Firma og anlegget eksisterer fortsatt.

Forslag til hovedkontoret firma F.L. Smidth i Valby 1955. Dette er antakelig et prosjekt Else Collett og C.Th. Sørensen har samarbeidet om, men er signert Sørensen. Bilde: Danmarks Kunstbibliotek, Arkitekturtegninger, Samling C.Th. Sørensen.

C. Th. Sørensen og Else Collett må ha hatt mer og tettere samarbeid enn hva arkivene foreløpig viser oss. Familien husker også at Else Collett besøkte sammen med C.Th. Sørensen ulike prosjekter, blant annet Aage Damsgaards skjortefabrikk i Herning og kolonihagene i Nærum (per. med. B.J. Collet). En kort gjennomgang av karrieren til Else viser at hun har vært svært aktiv som hagearkitekt, og det ville vært veldig interessant å forske mer på hennes arbeid.

Bare noen få tegninger er signert med både Else Collet og C.Th. Sørensen, og her bare de som var i Collet-familiens eie. I følge familien var det langt flere prosjekter Else Collett og C.Th. Sørensen har samarbeidet om. Bilde: Utsnitt av planer i Danmarks Kunstbiblitotek.

Sammen med Else Collett studerte Sigrid Jahnsen på Ås 1932-34. Sigrid Jahnsen, født i Oslo i 1910, var datter av Oskar Jørgen Jahnsen (1873-1952), direktør av Statens Kornforretning i Oslo og Aagot Jahnsen (Ritter) (1875-1955). Hun gjennomgikk først en gartnerutdanning på Vea med avslutning i 1931 før hun startet hagearkitektutdanningen på Ås med en avsluttende eksamen i 1934. I 1935 var hun assistent hos Ludvig Johannes Lindemann (1893-1963), professor i kjemi på Ås, før hun startet som assistent i hagearkitektfirma Norske Hager i 1936. Her ble hun frem til 1943, og først i 1944 begynner hun som selvstendig hagearkitekt.

Jahnsen var gift to ganger, noe som førte til at hun er registrert med ulike etternavn. I 1937 giftet hun seg med Olav Eugen Hotvedt (1908-1937), men som døde av poliomyelitt i samme år. I 1945 giftet hun seg på nytt med sivilingeniør og overlærer Paul Fredrik Brevik (1909-1961). Sigrid finnes altså med tre ulike etternavn i arkivene: Jahnsen, Hotvedt og Brevik.

Sigrid og Olav Hotvedt i 1937. Bilde: Privat.

I 1944 lager Sigrid Brevik en plan for hagen på Odals værk. Sigrids storesøster Aagot Jahnsen (1902-1979) ble gift med Helge Berger Opsahl (1895-1979) som var medeier og disponent for gården og Aktieselskabet Odals Værk. Før 1944 var hagen anlagt i engelsk stil mens det nye forslaget presenterte et anlegg i nyklassisistisk stil med geometriske former, terrasser og trappeanlegg.

Planen av Odals Værk tegnet av Sigrid 1944 og oppmålet av Magne Bruun i 1962. Bilde: Privat og Historisk Arkiv for Norsk Landskapsarkitektur.

I 1947 vant Sigrid Brevik den 2. premie i omlegging av Tøyen Botanisk hage. Det var ingen første premie, så hun fikk oppdrag om å sette planen ut i virkelighet. Hun jobbet da sammen med Rolf Nordhagen (1894-1979), professor i botanikk, som hadde ledelsen på Tøyen fra 1945. De realiserte planene i et samarbeid, mellom 1947 til ca. 1953-1955 (Borgen 2014). I 1954 intervjues Nordhagen om oppgraderingen av Botanisk hage på Tøyen hvor han konkret nevner samarbeidet med Brevik: «… har jeg selv hatt stor glede av mine bestrebelser på å gjøre Tøyenhagen tidsmessig og vakker. Oslo kommune har stadig hjulpet oss i arbeidet med å modernisere hagen. Og i dette arbeidet har jeg funnet en begavet og lydhør medarbeider i hagearkitektur, fru Sigrid Brevik. Hun har et fast grep på disse tingene – og så er hun uredd.» (Dagbladet 1954).

Forslag “Floreat” for Tøyen Botanisk hage som vant 2. premie. Bilde: Fra Borgen 2014.

Fotografier fra 1950årene viser hvordan forslaget ble realisert. Bilde: Fra Borgen 2014.

Sigrid Hotvedt/Brevik var svært aktivt i NLA. Hun har vært varamedlem i styret for Karen Reistad i mange år. Hun har også bidratt i juryer til ulike konkurranser i regi av hagearkitektlaget som for eksempel konkurranse for Stabekk lærerinneskole for husstell på Stabekk i 1947. I 1951 var hun medlem av komiteen som organiserte den 7. nordiske hagearkitektkongressen (sammen med Trygve Lyftingsmo og Erling Berge).

Likt som Collett, er ellers lite kjent av Breviks arbeider i Norge. Hun har ikke etterlatt seg noe arkiv og dermed er det vanskelig å finne enkelte prosjekter.

Oppsummert kan man si at de første fire kvinnene i faget var tydeligvis bestemte og delvis energiske personligheter. Det var antakelig ellers ikke mulig å nå fram i et mannsdominert yrke som i tillegg slet med forholdet til et enda mer mannsdominert arkitekturfag. Det kan mistenkes at de to første, Karen Reistad og Torborg Zimmer, var forut sin tid, og var nødt til å dra til utlandet for å få utdanningen i hagearkitektur. Først i 1930-årene var også Norge moden for de første kvinnelige hagearkitekter. Men her er det påfallende at begge kvinnene, Else Collett og Sigrid Jahnsen, kom fra velstående familier. Lenger ut i karrieren kan det se ut som at de kvinnelige hagearkitekters bidrag forsvinner i andre arkiver og muligens under andre (mannlige) navn. Zimmers bidrag ble en del av arkitekt Kåre Frölichs virke og Colletts prosjekter ble delvis signert med C.Th. Sørensens navn. Breviks arbeider er nesten glemt, bortsett fra 2. pris til en konkurranse for Tøyen Botanisk hage (som riktignok ble fremstilt som en del av professor Nordhagens fortelling) og et anlegg i familiens eie. Den eneste kvinnelige hagearkitekten som har vært mer i bevisstheten er Karen Reistad. Selv om kvinner bidro til disiplinen i løpet av 1900-tallet, ser det ut til at mange historikere har rett og slett gått forbi dem.

For å løfte arbeidet deres frem er en mer internasjonal tilnærming nødvendig. Særlig kvinner reiste utenlands, enten for utdanningen eller senere for praksis. I forbindelse med videre forsking på dette tema er Historisk Arkiv for Norsk Landskapsarkitektur nå med i et Nordisk nettverk som skal undersøke: «Where are the Women in Nordic Landscape Architecture?» Nettverket er et samarbeid mellom København universitet, Stockholm universitet og NMBU Ås og støttet af Danmarks Frie Forskningsfond Kultur og Kommunikation.

* Den norske delen av familien brukte «Collett», mens den danske delen «Collet».

 

Litteratur

Aspesæter, Olav. Momenter til festforedrag 12.12.1969. Upublisert tale. Historisk arkiv for Norsk landskapsarkitektur.

Borgen, Liv. Botanisk hage 1914-2014. Historien om en hage. UiO 2014.

Dagbladet 21.10.1954

Takk til familie Collet i Danmark og familie Opsahl i Norge for verdifulle opplysninger.