Del 1

English Summary here

I anledningen av den internasjonale kvinnedagen skal vi løfte frem noen av de første kvinnelige hagearkitektene i Norge. Å grave seg ned i deres bidrag er ikke lett. Når vi vet at landskapsarkitekter sammenlignet med andre yrker, ikke er så gode på å løfte fram heltene mellom oss (Jørgensen 2014), så var spesielt kvinnene ikke opptatt av å dele deres praksis med en stor offentlighet. Men vi ser at de, med en annen retorikk og et annet formspråk, bidro vesentlig til disiplinens utvikling. I denne presentasjonen skal vi fortelle om de fire første kvinnelige hagearkitekter i Norge.

Sigrid Jahnsen (1910-1982), Else Collett (1905-1990), Torborg Zimmer (1911-2001), Karen Reistad (1900-1994)

Hagearkitekten Karen Reistad (1900-1994) har tidlig vært presentert som en av pionerne i norsk landskapsarkitektur (Jørgensen 1986). Interessant nok var Karen Reistad en av de få som ikke var utdannet på NLH-Ås. Hagearkitektutdanningen ved landbrukshøgskolen var etablert i 1919 og dosent Olav Moen (1887-1951) overtok ledelsen i 1921. Mellom 1923-25 valgte Reistad å dra til Berlin-Dahlem for å studere hagekunst ved Höhere Lehranstalt für Gartenkunst. Tilbake i Norge jobbet hun først i Aker kommune før hun i 1942 startet sitt eget kontor. Karen følte et særlig ansvar for å ta seg av kvinnene som hadde valgt hagearkitektur som yrke. Flere kvinnelige hagearkitekter tok praksis i hennes kontor i tiden mellom 1945 til 1960. I 1954 overtok Karen en forholdsvis nyetablert stilling som Statens kirkegårdskonsulent. Her jobbet hun med kirkegårder i hele landet, både som konsulent og med egne forslag til utforming av nye kirkegårder eller utvidelser av eldre anlegg. Hun var også en av grunnleggere av Norsk hagearkitektlag i 1929 (i dag Norske landskapsarkitekters forening, NLA), og var del av styret i mange år. I 1954-55 var hun den første kvinnelige lederen i laget.

Karen Reistad (1900-1994). Bilde: Helge Reistad/Digitalmuseum.

Karen Reistad publiserte også en del (for eksempel Reistad 1937), og hun bidro med utallige foredrag til formidling av hagearkitektur i hele landet. Hun var siden 1953 ansatt (deltid) ved Institutt for hagekunst på Ås hvor hun underviste i kirkegårdsplanlegging i mange år. Hun representerte Norge på det Skandinaviske hagearkitektsymposium i Stockholm i 1946 som en av to kvinner (Bruun 2004). Hennes omfattende bidrag for disiplinen i Norge er utmerket presentert i Ole Bergs hovedoppgave fra 2001 som ligger tilgjengelig her (Berg 2001).

Karen Reistad tegnet villahager, byparker, parkanlegg til sykehus, men hun er særlig kjent for å ha tegnet kirkegårder i Norge. Her Tjøtta Russisk krigskirkegård fra 1953/54 som mange omtaler som et eksempel for poetisk funksjonalisme. Bevaring og tilpasning til stedets natur var særlig viktig for Reistad. Bilde: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet.

En annen interessant kvinnelig pioner i norsk hagearkitektur er Torborg Zimmer (1911-2001) fra Bergen. Hun var heller ikke utdannet på Ås. Som 17 åring dro hun til England på Swanley horticultural College (1928-30), en utdanning som skal ha vært avgjørende for hennes videre utvikling (Sælen 1987). Tilbake i Norge jobbet hun som gartnerassistent ved den Botaniske hagen i Bergen. I 1933-34 var hun hospitant ved Landbrukshøgskolen på Ås hvor hun gikk på kurs i plantegning under ledelse av dosent Olav Moen. I 1933-35 var hun assistent på professor C.Th. Sørensens tegnekontor i København. Søren Carl Theodor Marius Sørensen (1893-1979) var en sin tids ledende danske landskapsarkitekt med eget kontor siden 1922. Hun tok samtidig kurs i landmåling ved Landbohøjskolen og deltok på det Skandinaviske hagearkitektsymposium i Stockholm sammen med Karen Reistad i 1946 (Zimmer Frölich 1987). Med bare 25 år startet hun et eget kontor i Bergen, men jobbet innimellom i flere gartnerier på Vestlandet, eller i kontoret til Karen Reistad (mellom 1948-49). Hennes bakgrunn og mer enn fem års erfaring som gartner bidro til at hun utviklet seg spesielt innen plantebruken. Hun jobbet hovedsakelig med private hager hvor hun viser stor innsikt i bruken av stauder. Torborg Zimmer giftet seg med arkitekten Kåre Frölich (1918-2004), og i 1948 begynte de å samarbeide i egen praksis. Lik som Reistad var Torborg Zimmer aktiv i Norsk hagearkitektlag. Mer om Torborg Zimmer og hennes prosjekter finnes i en blogg-artikkel fra 2018.

Torborg Zimmer (1911-2001). Bilde: Conradi 2000.

Torborg Zimmer beskriver hvor krevende arbeidet kunne være for en kvinne i fagfeltet i 1940-årene. Da hun jobbet med planlegging og realisering av Norges Handelshøiskole på Musé plass i Bergen fikk hun først ingen svar på anbudspapirene. «De ‘store’ hadde nok en felles fryd av å vise sin overlegenhet, jeg synes at verden gikk under. Men selvsagt hadde de lyst på jobben – og så kom der anbud» (Frölich 1987). Etter hennes beskrivelse ble det største anlegg utformet av arkitekter i samarbeid med de store anleggsgartnerne. Dette endret seg først med at antall hagearkitekter begynte å stige pluss at anleggsgartneryrket også løftet kvaliteten med flere og bedre kandidater. Torborg sier at hun på grunn av slike erfaringer holdt seg til mindre oppdrag for private hager, og i samarbeid med mindre anleggsgartnerfirma på 1-3 mann. I slike tilfeller laget de få eller ingen planer, men «i stedet arbeidet vi sammen om løsninger på stedet» (Zimmer 1987).

Torborg Zimmers første prosjekt i Bergen. Norges Handelshøgskole 1936. Historisk Arkiv for Norsk Landskapsarkitektur.

Både Karen Reistad og Torborg Zimmer har hatt en tydelig stemme i disiplinen. For begge handlet hagearkitektur om en forsiktig tilpasning. Det var ikke et poeng å markere seg, men heller at en hagearkitekt trenger «følelsen for terrenget og den natur som hagen er et stykke av» (Zimmer 1949). Begge har i flere sammenhenger understreket at naturen og bevaring av den er viktig. Karen påpekte allerede i 1937: «…det viktigste vil alltid være at der ikke syndes mot naturen…» (Reistad 1937). Torborg mente ca. 10 år senere at «naturfredning og beskyttelse av landskapet er en del av hagearkitekturens arbeidsfelt». Bevaring av «det opprinnelige» og hovedsakelig arbeid med naturen og terreng er hagearkitektenes hovedelement (Zimmer 1949). For begge er hagearkitekturen en formende kunstart hvor levende materialer, altså vegetasjon, spiller en vesentlig rolle. En hage eller en park skal tilsvare det behovet som må tilfredsstilles utendørs, altså funksjonen og brukernes behov skal integreres i anlegget. Det ser også ut til av hagearkitektene stiller seg noe kritisk til urbaniseringen som begynte i etterkrigstiden: «Byens sterke utvidelser og store steinørkener har framkalt forståelsen av at det er skadelig for menneskene å fjerne seg fra naturen slik at de mister den kontakt som er et elementært menneskelig behov» (Zimmer 1949).

En godt planlagt hage krever ikke nødvendigvis stor skjøtselsinnsats. Dette viser også Zimmer Frölichs egen hage. Hun og mannen Kåre Frölich bodde i en enebolig på Skjoldhøgda ved Bergen som de selv planla og realiserte. (Bilde: Fra en artikkel om anlegget i Bergens Tidende 2008).

For Karen og Torborg var plantekunnskap og innsikt i gartnerens yrke avgjørende. En godt planlagt hage med tilpasning til eksisterende terreng og tilpasset plantevalg krever ikke nødvendigvis stor skjøtselsinnsats (Conradi et.al. 2000). Ideene om naturhager og den naturalistiske stilen har de begge tatt opp i sitt arbeid hvor det eksisterende terreng er bevart, men blir forsterket med vegetasjon. Resultatet blir en kunstnerisk helhet.

Artikkel fortsettes i del 2.

 

Litteratur

Berg, Ole. Karen Reistad – en pioner i norsk landskapsarkitektur. Hovedoppgave NLH/NMBU 2001.

Bruun, Magne. 75 år for landskap og utemiljø: Norske landskapsarkitekters forening 1929-2004, 2004.

Conradi, Elin; Eggen, Mette; von Essen, Madeleine; Langeland, Knut. Gjennom hageporten til hundre års hageglede. Landbruksforlaget 2000.

Frölich, Torborg Z. Utvikling av yrket – slik jeg opplevet det. I: Ariktektur N. (1) 1987.

Jørgensen, Karsten. Karen Reistad – Grand Old Lady i Norsk Landskapsarkitektur. In: Byggekunst no 2, 1986.

Jørgensen, Karsten. The fabrication of heroes in landscape architecture. In: Specifics. Discussing Landscape Architecture. jovis Verlag GmbH 2014, s. 257-259.

Reistad, Karen. Almindelige regler ved anlegg av hager. In: Form og Flora. Oslo 1937.

Sælen, Arne. Med naturen som veiviser: arbeider av landskapsarkitekt Torborg Zimmer Frölich. Byggekunst no. 1, 1987.

Zimmer, Torborg. Hagearkitektur. I: Bonytt: tidsskrift for hjeminnredning og brukskunst. 1949.

Bergens Tidende (03.10.2008). https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/0vq80/forvaltar-arven-etter-arkitekten