I disse dager forsvarer igjen flere kommende landskapsarkitekter, planleggere og landskapsforvaltere sine masteroppgaver for et større publikum. Studentene er, som aldri før, interessert i historiske oppgaver som hovedtema eller som grunnlag i andre typer prosjekteringsoppgaver. En viktig grunn er tilgang til kunnskap i Historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur og vårt omfattende formidlingsarbeid i kurs, i vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og i foredrag. Og vi opplever at studentene mer og mer forstår at det ligger en gjenbrukstanke i å bevare og styrke historiske hage- og parkanlegg i en ny utvikling.
Historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur er en viktig forskningsinfrastruktur som nå kommer flere masterstudenter til gode. Forskergruppen Teori og historie som forvalter arkivet lyser ut konkrete mastertema med arkivdokumenter som datagrunnlag. I tillegg åpner vi opp for andre forespørsler hvor masterstudenter går på skattejakt i våre samlinger. På denne måten fant Torstein Groven i 2019/20 originaltegningene til parkanlegg Midtåsen (Sandefjord) i samlingen til Eyvind Strøm og skrev en masteroppgave om anlegget hvor dette ukjente materialet inngikk i tolkningen (Groven 2021). Samme år brukte Ingerid Marie Lorentzen Norum samlingen til å skrive en restaureringsplan for landskapsparken for Baroniet Rosendal (Norum 2021). Hennes arbeid ble nominert til Statsbygg studentpris og fikk omtale i det danske fagbladet Landskab (Norum 2022). Og Ørjan Eggebø og Nicolai Overrein laget en mulighetsstudie for Berg gård som forvaltes av Kragerø museum hvor tolkning av historisk arkivmateriale er grunnlag for parkens videre utvikling (Eggebø/Overrein 2021).
Midtåsen parkanlegg tidlig 1930-tallet. Kontor Strøm & Hindhamar. To skisser som forslag til parkanlegg Midtåsen ble funnet av masterstudenten Groven i en eske merket “ukjent”. Samling Historisk Arkiv for Norsk landskapsarkitektur NMBU.
I år finner vi fire oppgaver fra Institutt for landskapsarkitektur, NMBU, som har valgt en historisk vinkling og hvor arkivmateriale og dokumentasjon står sentralt i tillegg til kartlegging i anlegget.
Undis Furuberg har arbeidet med Larvik herregården og laget en studie av historiske kilder i kombinasjon med hagearkeologiske resultater fra 2021. Hun stopper ikke der, men viser veien til en mulig utvikling for hageanlegget fra rundt 1700. Oppgaven ble laget i tett samarbeid med Larvik museum og Larvik kommune og vil få følge i felt. I august skal forskergruppen Teori og historie igjen bidra med flere hagearkeologiske undersøkelser i Herregården i samarbeid med arkeologene fra Vestfold Fylke. Undis’ oppgave er et viktig grunnlag for dette arbeidet videre.
Med arkivmateriale og hagearkeologiske undersøkelser som grunnlag kunne Undis Furuberg lage et forslag til hvordan Larvik Herregårdshagen har sett ut ca 1700. Illustrasjon fra masteroppgaven som forsvares i juni 2022. Undis Furuberg 2022.
Kaja Nordhagen har valgt Skaugum (Asker) som case for et omfattende historiske studie hvor arkivmateriale i bilder og plan står sentralt. Skaugum er fra begynnelsen av 1900-tallet. Slike anlegg er med historiske fotografier delvis godt dokumentert. Dette gir en helt annen mulighet til tolkning og diskusjon. Kaja fant interessant dokumentasjon i offentlige billedbaser i tillegg til våre samlinger og i NMBUs særsamling av Torfinn Skard som hovedbiblioteket forvalter.
Analyse av plantebruken ved hjelp av historiske foto. Studentene finner frem eller får tilgang til historiske foto gjennom arkiv eller billedbaser. I tolkningsarbeidet får de alltid god hjelp av forskergruppen Teori og historie. Illustrasjon fra masteroppgaven om landskapsparken på Baroniet Rosendal. Ingerid Marie Lorentzen Norum 2021.
Sina Hareide Killi har skrevet en masteroppgave om utviklingen av sorenskrivergården og senere pensjonat Heggerud i Gudbrandsdalen (Sør-Fron). Anlegget er privat eiet og drives i dag som gård og campingplass. Sina ser på den historiske utviklingen, hun får frem de historiske verdiene og bringer dem videre i en ny utvikling som gir dagens eier et grunnlag for næring samtidig som man bygger og etablerer en lokal attraksjon med fokus på norsk kulturarv.
Før og etter bilder er en god metode for å vise utviklingen i et anlegg over tid. Illustrasjon viser Heggerud gård fra hagens side og diskuterer hvordan vegetasjonen har endret seg over tid. Masteroppgaven til Sina Hareide Killi 2022.
Kristine Stadheim har skrevet om to av de første kvinnelige hagearkitekter i Norge. Dette tema har vært belyst i tidligere blogginnlegg, og har utløst mer interesse hos noen. Kristine forteller en viktig side av disiplinen som var nokså ukjent og lite fortalt før, nemlig hvem var de første kvinnene og hvordan har de påvirket hagearkitektur i første halvdel av 1900-tallet? Kristine har ikke bare brukt arkivmateriale fra våre samlinger, men har reist til Statsarkivet i Bergen og besøkt Københavns nasjonalbibliotek for å finne ut om og hvordan de to kvinnelige hagearkitektene var omtalt i de arkitekt- og hagearkitektkontorene de har hatt praksis i etter at de var ferdig med sin utdanning på Ås.
Historisk arkiv for Norsk landskapsarkitektur ved NMBU er ofte en start på en større historisk analyse. Studentene besøker ofte flere supplerende arkiver slik som Kristine Stadheim for sitt prosjekt reiste til Bergen og København for å finne mer informasjon. Resultater fra arkivstudiet i Bergen Statsarkiv. Fra masteroppgaven Kristine Stadheim 2022.
Masterstudenter med sine prosjekter bidrar vesentlig til kunnskapsinnhenting og formidling. I praksis blir oppgavene tatt imot med stor begeistring, da studentene ofte kan bruke noe mer tid på arkivstudier og tolkning. Dette er vanligvis en stor utgiftspost som få oppdragsgivere ønsker å bruke ressurser på. Men resultatet blir så vesentlig mye bedre og mer vitenskapelig fundert. Det trengs en viss erfaring i arbeidet med slike datasamlinger hvis en historisk oppgave skal kunne komme i mål. Dette og en systematisk tilnærming til arkivmateriale er noe som masterstudentene får med seg på veien når de jobber med slike tema.
Historiske oppgaver bruker ikke bare arkivmateriale. Historiske kart, illustrasjoner og annen skriftlig dokumentasjon blir koblet til dagens situasjon og tilgjengelige datasett. Her bruker Undis Furuberg et terrengmodell til å undersøke hvordan en historisk plan forholder seg til dagens høyder. Slike metoder kan hjelpe til å forstå om anlegget var realisert slik den historiske planen viser. Illustrasjon fra masteroppgaven om Larvik Herregården. Undis Furuberg 2022.
Alt i alt opplever studentene en historisk oppgave som ekstrem givende. Problemstillingene er meget komplekse og med tidsdybden i et anlegg blir prosjektet gjerne enda mer krevende enn hva man forutså i starten. Men med direkte tilgang til historiske arkivmateriale driver masterstudentene nysgjerrighetsdrevet forskning i beste ånd. Studentene står plutselig midt i et spennende detektivarbeid. Med grunnlag i fakta opplever de at de kan bidra til å fortelle en historie som ingen hittil har klart å fortelle på denne måten. Og de lager nye forslag og viderefører kontinuitet i anlegget uten å ødelegge for mye. Som en student en gang sa i forbindelse med en slik oppgave: «Jeg visste ikke at historie kan være så gøy!»
Referanser
Eggebø, Ørjan; Overrein, Nicolai: En mulighetsstudie med fokus på formidling av historien på Berg – Kragerø museum. Masteroppgave NMBU 2021. https://hdl.handle.net/11250/2979186
Groven, Torstein Sandvin: Midtåsen – en historisk tolkning. Masteroppgave NMBU 2020. https://hdl.handle.net/11250/2673012
Norum, Ingerid Marie Lorentzen: Restaureringsplan for landskapsparken på Baroniet Rosendal. Masteroppgave NMBU 2021. https://hdl.handle.net/11250/2761731
Norum, Ingerid Marie Lorentzen: Restarureringspan for landskapsparken på Baroniet Rosendal. I: Landskab 2-2022.
Masteroppgavene som forsvares i 2022 vil kunne finnes i biblioteksystem Brage etter godkjenning.