Skolebarn har matpakkene sine i sekken i timevis, også på varme dager. Kjølemuligheter finnes ikke. Hva så med mattryggheten og kvaliteten?
Uten mat og drikker duger helten ikke! Dette er i hvert fall gjeldende for skolebarn som skal ta inn over seg ny kunnskap flere timer om dagen og tilbringe tid på Skolefritidsordning/Aktivitetsskolen etterpå. For de fleste barn er det da snakk om to matpakker som må medbringes. I Norge består disse to måltidene stort sett av medbragt mat, gjerne påsmurte brødskiver, som ligger i skolesekken. Dersom man smører matpakkene om morgenen før eleven skal på skolen eller disse blir ordnet kvelden før og de tas ut av kjøleskapet kl 07.30, vil det da gjerne gå 3-4 timer før første matpakke spises og 7 timer før den siste spises. Hva så med mattryggheten og kvaliteten? På matpakkene er det gjerne lett bedervelig pålegg, slik som leverpostei og skinkepålegg. Ved gode betingelser for vekst, som en lunken skolesekk eller en godt temperert garderobe gir, vil bakterier kunne vokse og bli mange nok til å gi sykdom eller forringe maten. Hvor lang tid som trengs før dette skjer, kommer an på hvilke bakterier som er til stede i utgangspunktet og muligheter for vekst i matvaren. Det går sannsynligvis greit med den første matpakken, selv om 3-4 timer utenfor kjøleskap er litt i lengste laget. Matpakke nummer 2 er det verre med. 7 timer uten kjøling gir god tid til oppformering av bakterier.
Bakterier som kan gi matbåren sykdom og nedsatt kvalitet finnes i miljøet rundt oss, på matvarer og på oss selv. God hygiene på kjøkkenet og ved tillaging av matpakker er viktig, men det alene kan ikke forhindre oppvekst av mikrober. Her er kjøling en viktig hemmende faktor.
Men er det egentlig noe problem med lunkne matpakker, tenker du nå, for barna mine blir jo ikke syke av dette? Det er ikke uvanlig med oppkast og diaré, som er de vanligste symptomer ved matbåren sykdom, blant skolebarn. Det trenger ikke nødvendigvis bare å dreie seg om smittsom sykdom. Kan matpakker som har ligget i timevis i skolesekken eller på pulten være årsak til slike symptomer? Det vet vi ikke. Det er nemlig ikke gjort studier av bakterievekst på en «typisk norsk» matpakke som har ligget i romtemperatur kontra matpakker som har vært oppbevart kjølig. Det vi imidlertid vet fra forsøk med flere ulike typer næringsmidler, er at det ved optimal temperatur kun trengs et par timer før flere bakteriearter er mange nok til å kunne gi sykdom. Hvorfor skulle ikke dette gjelde for matpakker?
Barn trenger da å få trimmet immunforsvaret sitt litt, tenker du videre. Ja, generelt sett så må immunsystemet eksponeres for at det skal kunne gi en sterkere respons ved en senere anledning. Men matbåren bakteriell sykdom blir man kun kortvarig eller ikke i det hele tatt immun mot.
Etter 7 timer i romtemperatur er det ikke bare mattryggheten som avskrekker, da utseende og smak av lunkne brødskiver ofte ikke innbyr til inntak i seg selv. Ville du ha spist en skive med leverpostei eller skinke, eventuelt en gulostskive, som hadde ligget fremme i 7 timer? Når skolematen ikke spises, blir barna mindre fokuserte i undervisningen. I tillegg kastes mye mat, helt unødvendig.
Manglende kjølemuligheter for matpakker på skolen diskuteres jevnlig i aviser og blogger. Men lite skjer. Hva kan så vi foreldre gjøre i hverdagen når kjølemuligheter ikke eksisterer? Det finnes smarte kjøleelementer til matpakkebruk, og man kan fryse ned hele eller deler av matpakken kvelden før og oppbevare denne fryst frem til avreise. Kjøleskap, som gir en jevn lav temperatur, er imidlertid det beste.
Norske kostråd fremhever sunne og gode matpakker, men da er det også viktig at de er trygge og appetittlige når de skal spises. Å installere kjøleskap på skolen der matpakken til ettermiddagsmåltidet kan legges, kan da ikke være en uoverkommelig kostnad.
Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.