De færreste har fundert på hvordan moser har sex, men nå som jeg først nevner det så kjenner du kanskje et lite stikk av nysgjerrighet?
Moser, de er jo planter, så kanskje de har en slags pollen som blir spredd med vind eller dyr? Men bier besøker da ikke moseklumper og vinden får vel ikke tak i så lave planter? Enda mer begrensende er det nok at mosene ikke har tørre pollenkorn slik som blomsterplantene, for mosesperm ligner litt mer på menneskesperm; den svømmer, og trenger derfor fuktige omgivelser. Regn er supert glidemiddel, da kan mosespermen komme seg fra mannemosene til damemosene dels ved å bli spruta av gårde med vanndråpene og dels ved å svømme. Allikevel regner man ikke med at mosespermen kommer seg noe særlig lenger enn 10 cm på egen hånd.
10 cm. Ikke rart mosene trenger litt hjelp. Heldigvis lever de ikke alene ute i skogen. Hvis du ser nærme på en moseflekk så kan du få øye på bittesmå prikker som beveger seg rundt; noen kravler, noen kryper og noen kan til og med sprette! Tusener av små vesener lever i mosen, blant annet midd, som er en slags edderkoppdyr, og spretthaler, som er en slags insekter. Hvis disse små dyrene kravler rundt i våt mose, så vil vanndråper feste seg på dem, og i disse vanndråpene kan det være mosesperm.
Effekten av spretthaler på mosebefruktning har blitt grundig testet i kontrollerte eksperimenter; i ulike beholdere har man kombinert mose + vannsprut («regn»), mose + spretthaler, mose + spretthaler + vannsprut og mose alene (som kontroll). Forskerne brukte ubefrukta, men kjønnsmodne moser av begge kjønn, og etter at mosen fikk vokse og utvikle seg i noen måneder så kunne de sjekke effekten av eksperimentene. Moser lager noen særegne strukturer når de er befrukta som kalles sporofytter (de inneholder sporer, som er mosenes frø), så ved å telle antall sporofytter kunne forskerne måle hvor vellykket befruktningen hadde vært i de ulike eksperimentene. Ikke overraskende var det mange flere sporofytter i beholderne med vannsprut, sammenlignet med beholderne med mose alene. Men beholderne med spretthaler og mose hadde faktisk omtrent like mange sporofytter. I tillegg ble det mer enn dobbelt så mange sporofytter med vannsprut OG spretthaler sammenlignet med spretthaler alene eller vann alene.
Det betyr at spretthalene sammen med vannspruten klarte å oppnå noe som de fleste næringslivstopper bare drømmer om, nemlig den sagnomsuste synergi-effekten! Altså er mose-sex med assistert befruktning mer vellykket enn selv den mest velmente sammenslåing i privat eller offentlig sektor 😉
Kilde:
Rosenstiel, Todd N., et al. “Sex-specific volatile compounds influence microarthropod-mediated fertilization of moss.” Nature 489.7416 (2012): 431-433.
Bilder: Shutterstock
Permalink
En interessant ting ved mosenes formering som ikke kommer fram her, er at moseplanten er haploid (dvs har enkelt kromosomsett) og at mosespermen ikke dannes ved reduksjonsdeling. Når mosespermen befrukter moseegget dannes den diploide sporofytten (altså dobbelt sett kromosomer) som faktisk vokser som en snylter på den haploide morplanten. Reduksjonsdelingen til haploide sporer skjer når sporene dannes i sporofytten.