[først publisert i aftenposten Viten 20. april 2017]

 

Hvorfor har vi sex?

Sex handler ikke først og fremst om en minneverdig stund. Det er faktisk mye viktigere enn som så. Og nei, det handler heller ikke egentlig om forplantning, for det kan enkelt gjøres uten sex. Bare spør bakterier, sopp, insekter eller til om med noen sjeldne eksemplarer av amfibier, reptiler, fugler og fisk, som har erfaring med aseksuell reproduksjon.

Sagt på en annen måte: sex er ikke nødvendig, men har likevel blitt veldig populært. I dag formerer de fleste planter, sopp og dyr seg ved sex. Det vil si at to kjønnsceller smelter sammen og danner ett nytt individ med en unik kombinasjon av foreldrenes DNA.

Suksessoppskrift

Historiens første hyrdestund skjedde for godt over en milliard år siden. Frem til da hadde formering skjedd i ensomhet ved å lage genetisk identiske etterkommere – kloner. Dette er en meget effektiv forplantningsstrategi med svært små sjanser for kluss i prosessen.

Så hvorfor gå bort ifra en suksessoppskrift som hadde fungert godt i over to milliarder år? Hva er det med sex som fungerer så bra at det i dag gjøres over alt og av alle mulige kryp og planter?

 

Hva er fordelen med sex?

I jakten på et svar har gjær spilt en hovedrolle. Denne soppen har et helt spesielt triks som gjør den til en favoritt hos sexforskere. Gjær kan nemlig bytte mellom aseksuell og seksuell formering. Eksperimenter har vist at sopp som opplever mangel på næring, eller annet stress, slutter å formere seg via kloning og begynner i stedet å ha sex. Disse nye sexutøverne viser seg å kunne tilpasse seg nye miljø raskere enn sine klonale venner.

Gjær har også gitt oss innsikt i hvordan seksuell formering gir bedre tilpasningsevne. Forskere har nylig kartlagt hvordan nye DNA-mutasjoner dukker opp, eller endrer frekvens, over 1000 generasjoner i gjær med og uten sex. Dette avslørte noe nytt: den kontinuerlige omstokkingen og blandingen av arvemateriale som skjer ved seksuell formering gjør gjær bedre (som populasjoner) til å beholde og utnytte fordelaktige mutasjoner, samtidig som det hindrer at skadelige mutasjoner blir vanlige.

Sex hjelper altså den naturlige seleksjonen med å velge de bra mutasjonene og kvitte seg med de dårlige.

 

Sex og kjønn

Seksuell forplantning krever two to tango, men ikke nødvendigvis to ulike individ. For hermafroditter er nemlig vanlige både blant planter (94 prosent av blomsterplanter) og dyr (ca. 5 prosent). Tvekjønnethet reduserer «kostnadene» med sex. Tenk bare på ressursene som går tapt når man må lage en helt egen kropp kun for å levere litt sperma. I tillegg til all tid som går med til å finne en tangopartner. Hermafroditt eller ikke, to kompatible kjønnsceller er uansett nødvendig for seksuell formering, og i dyreriket kommer oftest disse fra organismer med to ulike kjønn.

Men hva bestemmer egentlig det genetiske kjønn? Hos mennesker blir du mann om ett av de to kopiene av kromosom 23 inneholder genet sry. Uten sry blir du kvinne. Slik genetisk-deterministisk kjønnsbestemmelse er vanlig, selv om «kjønnsgenet» varierer mellom arter, men det finnes også mange andre løsninger. Krokodiller, skilpadder og mange fisk har temperaturbasert kjønnsbestemmelse, mens andre igjen bytter kjønnsbestemmelsesstrategi ut ifra miljøbetingelsene.

 

Hva laksen kan lære oss

Vår egen nasjonalfisk, laksen, vekker også oppsikt hos sexforskerne. Laksen har ikke engang kjønnsgenet på samme kromosom i alle individ! Laks kan bli hankjønn på tre ulike måter, med sdy-genet lokalisert på kromosom 2, 3 eller 6.

Vi vet ennå ikke hvorfor laksen ikke har bestemt seg for ett kjønnskromosom, men vi er godt i gang med å forsøke å finne svar i genene fra 1000 laks fra hele Norge. Tiden vil vise hva laksen kan lære oss om sex. Gjær har allerede lært oss mer om hvorfor sex har en evolusjonær fordel. Mens kloner er avhengig av nye, sjeldne, mutasjoner for å tilpasse seg, gir sex oss en bedre evne til å utnytte den genetiske variasjonen som finnes i populasjonene.