(publisert i kortere versjon i Aftenposten tirsdag 8. mai)

Problemet for villaksen er ikke «oppdrettsgener». På tross av dette er den genetiske påvirkningen fra rømt oppdrettslaks negativt for villaksens levedyktighet.

 Siden oppdrettseventyret startet i Norge har det blitt diskutert om genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander har negativ innvirkning på villaksens levedyktighet. Erik Slinde og Harald Kryvi (27/04/2018) påpeker at nyoppståtte «gener» hos tamlaks mest sannsynlig ikke finnes og derfor ikke er et problem for den norske villaksen. Ingen er uenige med Slinde og Kryvi i dette, men de har likevel ikke forstått poenget.

Selv om slike «oppdrettsgener» ikke skulle finnes så hersker det ingen tvil om at oppdrettslaksens genetikk er endret gjennom avl.  Oppdrettslaksen er tilpasset et liv i fangenskap, de trives i tanker og merder med høy fisketetthet, spiser mye og vokser fort. Dette har bidratt til en suksessfull oppdrettsnæring. Avkom mellom rømt oppdrettslaks og villaks arver disse egenskapene, og er dermed dårligere tilpasset et liv i naturen enn rent villaksavkom.

Et av hovedpoengene til Slinde og Kryvi er at oppdrettslaksen kan bidra til økt genetisk variasjon og dermed hindre innavl av ville populasjoner. Ingen villaksstamme trenger genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks for å opprettholde genetisk variasjon. Naturlig utveksling av individer mellom laksestammer, populært kalt feilvandring, motvirker innavl av små bestander. I tillegg er ikke all genetisk variasjon positivt. Genetisk påvirkning fra oppdrettslaks vil være preget av genvarianter som i kombinasjon er fordelaktige i fangenskap og som gir god vekst, men som under nesten alle miljøbetingelser vil være negativt for overlevelse i naturen. Den genetiske variasjonen som rømt oppdrettslaks tilfører vil derfor i sum være negativt for villaksstammene, og deres evne til å tilpasse seg sitt lokale miljø. Det finnes god vitenskapelig dokumentasjon både på lokal tilpasning av ville laksebestander og på negative genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på villaks.

Slindre og Kryvi gjør et poeng av at det norske forskningsarbeidet som kartla laksens genomsekvens ikke fant et eneste «oppdrettsgen». Det er uklart om forfatterne bruker dette som et fortellergrep eller om de mener dette bokstavelig. Uansett, så ble ikke forekomsten av «oppdrettsgener» undersøkt i studien de referer til. En så kreativ referansebruk er kritikkverdig i en viktig debatt.

Både norsk forvaltning og det internasjonale havforskningsrådet har tatt inn over seg problemet med rømt oppdrettslaks for villaksen. Vi tror at både oppdrettsnæringen og fluefiskerne har en framtid i Norge, men det er viktig at de respekterer og støtter opp om den kunnskapsbaserte forvaltningen Norge har.

Geir H. Bolstad, forsker, Norsk institutt for naturforskning, NINA og

Simen Rød Sandve, ass. professor Centre for Integrative Genetics (CIGENE), Faculty of Biosciences

Facebook

0

Twitter