…eller «døde trær er mer levende enn de levende er» for de som ikke leser kyrillisk. Ja, vi skal altså til de russiske skoger!
I slutten av juni dro samtlige skribenter i Insektøkologene (meg, Tone, Anne og Rannveig) på tur til Voronezj naturreservat hvis eldste områder har vært fredet i snart 100 år. Reservatet er løvskogsdominert og rommer 31 000 hektar.
Tema for turen var død ved som forekommer svært hyppig i naturlig skog og er en viktig del av det terrestre karbonkretsløpet. I tillegg er død ved levested for opptil en fjerdedel av alle arter i våre barskoger. Dessverre har mengden av død ved blitt redusert med over 90% siden vi begynte hogst i stor skala. Turen til Russland var derfor ment som en plattform for å øke oppmerksomheten og kunnskapen om prosessene og det biologiske mangfoldet knyttet til død ved.
Resirkuleringa av trevirke i naturen, selve nedbrytninga, er det hovedsakelig ulike sopper som sørger for. Allikevel er tusenvis av insektarter også avhengige av død ved i løpet av livet og som insektøkologer var det nettopp dette mangfoldet som var vårt fokus i Russland.
Så hva slags insekter finner man egentlig i død ved og hva gjør de der? Trebukker som man gjerne ser lurende på blomster om sommeren lever mesteparten av livet sitt som larver i død ved. Noen av disse er tilpasset å spise den tungt fordøyelige vedmassen og kan bruke flere år på å utvikle seg, mens andre lever i den indre barken hvor næringsstoffene er mer tilgjengelige. Under barken finner vi også flere rovdyr, som vedfluelarver og flat storstumpbille.
Flere insekter er tilpasset å spise soppen som bryter ned treet. Noen arter spiser soppens fruktlegeme (for eksempel kjuker), andre spiser mycelet eller soppsporer. Dette er i utgangspunktet negativt for soppen, men i noen tilfeller har det utviklet seg sterke mutualismer hvor insektet beskytter soppen eller hjelper den å spre seg til nye områder.
Praktvepsen Rhyssa persuasoria er en spesialisert parasitoid som bruker antennene sine til å lukte seg frem til bartrevepselarver som lever inne i død ved. Hun legger egg inne i disse larvene med imponerende presisjon. Eggleggingsrøret, som er like langt som henne selv, borer hun inn gjennom veden og like inn i larven. Når egget klekkes vil den nye Rhyssa-vepsen ha hele matfatet klart foran seg og langsomt spise opp bartrevepselarven innenfra.
Andre insekter bruker død ved til overvintring eller som rede. Stokkmauren bygger helst bol i råtne trær, selv om de er mer kjent som skadedyr i trehus med råteskade.
Nedbrytninga av et tre kan begynne mens treet fortsatt er i live. Dette er svært vanlig hos eiketrær som kan leve flere hundre år med hule stammer og døde grener på seg. Disse trærne er unike levesteder for mange insekter på grunn av deres lange levetid og de utallige mikrohabitatene som kan finnes på ett tre.
Et av de mest spennende funnene i Russland var eikehjort (Lucanus cervus). Hannene har gigantiske overkjever (litt som hjortens gevir) som brukes for å slåss med andre hanner om hunnens gunst. Eikehjortlarven bruker fem år på å utvikle seg inne i vedmulden til hule eiker. På grunn av tapet av gammelskogen i Europa er flere arter knyttet til gamle eiketrær truede i dag. Eikehjort ligger inne på den internasjonale rødlista for truede arter (IUCN). Den finnes ikke i Norge.
