Verden endrer seg raskt og på få år har antall matforgiftninger forårsaket av frukt og grønt overtatt som viktigere enn matvarer der kjøtt er hovedingrediens. Første gang mange av oss hørte om dette problemet i Norge var i 1994, da rundt 80 personer ble rapportert smittet av Shigella sonnei fra issalat importert fra Spania. Denne bakterien er bare humapatogen (andre arter blir ikke syke av den og smitter ikke) og gir alvorlig sykdom med ofte blodig diaré og høy feber. Det viser at denne bakterien på en eller annen måte har blitt overført fra mennesker, og siden vi snakker om salat, er sannsynligheten stor for at salaten ble vannet med vann som inneholder kloakk. Dette utbruddet for 20 år siden var et forvarsel på hva som kunne vente oss, og riktig ille ble det sent på våren 2011 nord i Tyskland, der mange fikk en alvorlig E. coli¹ infeksjon (entero­hemorrhagisk E. coli variant slik vi hadde i Norge fra mårpølse i 2006) gjennom spirer fra Egypt. Her ble det rapportert om 4.075 syke, 908 HUS (nyresvikt, 68 % kvinner) og 50 døde. Heldigvis kom ikke disse spirene til Norge.

De siste 20 årene har vi også sett andre utbrudd gjennom frukt og grønt i vårt land. Eksempler på kjente norske matbårne sykdommer gjennom frukt og grønt siden 1994:

1999: E. coli O157:H7                    norsk salat (Isberg?)

2004: Salmonella Thompson           importert ruccola

2007: Salmonella Weltewreden       spirer (importerte frø)

2009: Shigella sonnei                     importerte sukkererter

2010: Norovirus                              importert grønn lollo

2011: Shigella                                importert pesto

2011: Yersinia enterocolitica            importert raddichio rosso

2012: Enterotoksigen E. coli            importert gressløk

2013: Hepatitt A                             importerte jordbær

Som tabellen viser er det ikke bare snakk om bakterier, men også om virus, som gir sykdom. Vi har helt sikkert mange flere saker som ikke er rapportert, kanskje spesielt på Norovirus som også er årsak til «omgangssyke» og oftest ikke vil bli rapportert. Det aller siste vi har sett av utbrudd de to siste årene er hepatitt A (leverbetennelse) som vi vanligvis ikke har i Norge, og som er relativt alvorlig og ofte langvarig. Felles for all denne smitten er at det i all hovedsak dreier seg om smitte fra avføring til frukt og grønt (direkte eller indirekte).

Hva kan vi som forbrukere gjøre for å forebygge at vi blir syke fra slike matvarer (i all hovedsak importert)? De fleste har vel etter hvert fått med seg at vi må være forsiktig med bruk av redskap til ulike matvarer, og mat som ikke skal varmebehandles (kanskje bare skylles) ikke må kuttes med redskap som har vært benyttet til f.eks. rått kjøtt. Da tar vi med oss bakterier fra kjøttet over til grønnsaker. Likevel har vi noen triks som kan benyttes for å redusere smittefaren kraftig. Salat bør alltid skylles i eddikvann. Kjøp 35 % eddik i butikken (ikke den vanlige 7 % eddiken) og benytt et halvt til et kvart kjøkkenglass av dette til et par liter vann (ca. 25-50 ml). La det ligge i vannet (sørg for at alle deler kommer ned i vannet) i ca. 2-3 minutter. Hell av eddikvannet og kjør salaten i en salatslynge, eller la den ligge til tørk på et papirhåndkle. De fleste levende bakterier vil reduseres kraftig i antall under en slik behandling. Dessverre hjelper ikke dette like mye på Norovirus (men trolig noe), men det er heller ikke så alvorlig smitte som de andre agens fra tabellen over. Hepatitt A er noe mindre syreresistent enn Norovirus, men vil heller ikke elimineres ved vask med eddiksyre. Den behandlingen som er beskrevet over kan også benyttes på jordbær (og andre bær) uten at kvalitet synker (da uten salatslyngen).

Sukkererter bruker vi ofte i Norge direkte i salat, og den beste behandlingen av disse om de skal spises rå er å ta dem i en skål, og helle kokende vann over dem. La dem ligge i kokende vann noen sekunder (maks et halvt minutt), og skyld dem i kadlt vann. Da blir de ekstra sprø og gode i salaten! Denne behandlingen kan også benyttes på andre faste grønnsaker, men er helt uegnet for salater og spirer og annet bladverk. Å spise spirer er en risikosport, men disse kan sikkert også eddik-vaskes (uten at jeg har prøvd det).

Da ønsker jeg lykke til med et mye tryggere måltid med frukt og grønt!

 

1) Alle varmblodige dyr har E. coli i tarmen som del av normalfloraen, og de gir ikke sykdom. Bare noen ytterst få varianter forårsaker matforgiftning der EHEC er den alvorligste.