Hva er egentlig norsk mat? Hvor langt tilbake i næringskjeden bør vi gå for å si at et produkt er norskprodusert? Vi er vel enige om at dyret må ha vokst opp i Norge, og at produktet er foredlet i Norge. Men hva tenker du om fôret dyret spiser? Bør det også være norskprodusert?

80 % av kraftfôret norske husdyr får, er importert. Mye importeres fra Øst-Europa og Brasil. En del norskprodusert korn og raps går til dyrefôr, men dette er også planter som kan brukes til menneskemat. Det er på tide at vi ser på hvordan vi kan forsyne norske husdyr med norsk fôr, og da gjelder det å være kreativ.

 

Fra skog og alger, gjennom en fermenteringsprosess og deretter ut som fôr til husdyr.

Hva har vi av biomasse som er uutnyttet og som ikke direkte kan brukes til menneskemat? Jo, trær og makroalger som tang og tare. Langs hele vår landstrakte kyst finner vi alger som på en effektiv måte kan bli til dyrefôr. En ny næring er i ferd med å etablere seg i Norge, og de første dyrkerne av tang og tare er i gang. Det vil gi fôr av høy kvalitet til dyra våre.

Det er en stor global etterspørsel etter animalsk protein i verden, og etterspørselen er økende. Behovet kommer som en konsekvens av den sterke økning i verdensbefolkningen, økt levestandard, mer press på landbruksareal og klimaendringer. Oppdrettsnæringen bidrar sterkt til å forsyne oss mennesker med proteiner. Globalt har akvakulturnæringen vokst med 8,8 % årlig siden 1980 (FAO, 2013) og denne sterke veksten vil føre til økt behov for nye fôrressurser. Det er derfor viktig å utvikle nye fôringredienser til denne næringen.

I dag dekkes laksens næringsbehov fra stadig mer planteråvare som soya og raps, mens andelen fiskemel og fiskeolje er redusert, da dette er en begrenset ressurs. Fremtidens fiskefôr bør derfor baseres på bærekraftige fôrkilder som ikke konkurrer direkte med menneskemat.

Uutnyttet kyststripe
I Norge har vi sju ganger så stort sjøareal som landareal. Vi har dermed tilgang på store naturressurser i form av marine makroalger: tang og tare. Disse er ikke optimalt utnyttet. Aktuelle arter for dyrkning i Norge er brunalger som sukkertare (Laminaria saccharina), butare (Alaria esculenta) og kanskje fingertare (Laminaria digitata). Rødalgen søl (Palmaria palmata – som vikingene spiste mye av) og grønnalgen havsalat (Ulva lactuca) kan også være aktuell for dyrking, men først og fremst med tanke på direkte humant konsum.

Prosessering må til
I utgangspunktet er næringsverdien av brunalger relativt lav, blant annet på grunn av høyt innhold av aske og lavt innhold og fordøyelighet av protein, mens innholdet av karbohydrater er høyt. De viktigste karbohydrattypene i brunalger er alginat, laminaran og mannitol. Disse er praktisk talt ufordøyelige hos fisk og enmagede husdyr. Derfor må tang og tare fermenteres, det vil si at det spaltes til sukker og utnyttes til produksjon av gjær.

Vi som forsker på dette området undersøker kostnadseffektiv behandling av brune makroalger som sukkertare og butare for å bryte ned biomassen. Behandlingsprosessen omfatter mekanisk, kjemisk og enzymatiske metoder for å bryte ned karbohydratene til sukker. Vi undersøker også muligheten for å bryte ned proteinene i algene til peptider og aminosyrer slik at disse også kan benyttes i fermenteringsprosessen.

Skogen byder også på
NMBU har nettopp fått innvilget prosjektet BIOFEED fra Havbruk / BioTek 2021-programmet i Norges forskningsråd. I dette prosjektet skal vi undersøke mulighetene for produksjon av nye bærekraftige proteinrike fôrråvarer fra marine makroalger og trær.

Skogen har også mye uutnyttet. Stående skogmasse i Norge er nå på ca. 850 mill m3 og skogen utgjør omtrent 39% av norsk landareal. De siste åra har tilvekst av skog vært på 25 mill m3, mens hogsten ligger på under 10 mill m3, og dette avviket mellom tilvekst og hogst øker. Dette innebærer økt tilgang på skogbiomasse som også kan utnyttes til verdifulle produkter som fôr til fisk og husdyr.

Vi jobber med biomasse fra blant annet gran. De kjemiske bestanddelene i gran er hovedsakelig cellulose, hemicellulose og lignin. Cellulose og hemicellulose kan spaltes ved bruk av varme, kjemikalier og enzymer til sukker og brukes som «fôr» til mikroorganismer, som igjen altså kan bli til næringsrikt laksefôr. Det er over år forsket på optimal behandlinger av cellulose ved NMBU og hos industripartneren i prosjektet, Borregaard, som vi nå drar nytte av når vi optimalisere behandlingen av cellulosen.

Kombinasjon av hav- og landressurser
Vi undersøker også om det er mulig å kombinere makroalger og trebiomasse i en integrert fermenteringsprosess. De to sukkerstrømmene fra alger og gran vil bli kombinert for å lage et mer næringsrikt produkt. Makroalger vil bidra med nitrogen, aminosyrer, fosfor og andre mineraler som mangler i sukkerstrømmen fra gran. Vekstmediet vil så bli brukt til å produsere mikrobielle ingredienser som gjær.

40% av fiskemel kan erstattes
Vi screener mikroorganismer (hovedsakelig gjær) i laboratorieforsøk for å sikre en optimal fermentering. Den mest lovende «gjærkandidaten» går så videre for uttesting på laks.

Nye forskningsresultater fra NMBU viser at gjær f.eks. Candida utilis (Torula) og Kluyveromyces marxianus), produsert fra trær har stort potensial som en bærekraftig proteinkilde til laks. Gjærmjøl inneholder ca. 55 % protein og har en gunstig aminosyreprofil. Vi har vist at enkelte gjærtyper kan erstatte 40 % av fiskemjølet i laksefôr uten at vekst og fôrutnyttelse ble negativt påvirket. Slike gjærprodukter har også vist seg å ha positive virkning på fiskens tarmhelse og immunforsvar.

Det nye fôret vil så bli vurdert for ernæringsmessige og funksjonelle egenskaper i laksen. Vi vil dokumentere effekter på fornøyelighet, vekst, fôrutnyttelse, avleiring av nitrogen og energi og mage- og tarmhelse hos laks.

Algeoppdrett i gang
Noen få profesjonelle taredyrkere har startet opp. En av disse er Seaweed Energy Solutions, som vi jobber tett med i denne oppstartsperioden, og som er partner i et oppstartet prosjekt. Tang og tare kan vokse på tau, som dras opp ved høsting, på samme måte som blåskjell. Algene vokser fort og kan høstes i rikt monn hvert år.

Økologiske og økonomiske aspekter ved storskala dyrking av makroalger til fiskefôr blir dermed også et viktig forskningsområde i årene fremover.