Hver annen nordmann har i løpet av et år hatt oppkast og eller diaré, viser undersøkelser (Røssvoll, Nofima), mens estimater tilsier at bare en av fem har blitt matforgiftet. Det betyr at det er rundt fire ganger så mange som totalt har vært syke i magen – som det antallet som har blitt smittet gjennom maten. Den viktigste årsaken til dette er Norovirus (og lignede virustyper), som selvfølgelig også kan smitte gjennom mat, men som i hovedsak smitter på annen måte. Her er dråpesmitte fra syke og kontaktsmitte (ikke bare fra mennesker, men fra overflater) de viktigste smittekildene. Omgangssyke gir ofte først oppkast, etterfulgt av diaré, men av og til får man bare ett av symptomene. Uansett de andre symptomene avsluttes gjerne sykdommen av en lett feber. Om man kaster opp pga. omgangssyke sprer man enorme mengder med aerosoler, som inneholder viruspartikler, og som etter hvert ender opp på overflater rundt oppkaststedet (toalettet). På et lite bad/toalett vil da alle overflater være kontaminerte i opp til en uke etter å ha huset en Norovirus smittet person med oppkast. Noe av det samme skjer med diaré. Det er vist at overflater i en omkrets på 2 meter vil bli kontaminert ved diaré, selv om man legger lokket på etter man har avsluttet besøket. Bare det at en person i etterhånd tar på veggen uten å vaske seg på hendene er tilstrekkelig til å bli smittet om fingrene puttes i munn eller om man spiser mat direkte med hendene. Det samme gjelder selvfølgelig vannkrana, som på de fleste private toaletter er nærmere toalettet enn 2 meter. Norovirus er noe av det mest smittsomme som finnes og 100 (kanskje så lavt som 10) viruspartikler er tilstrekkelig til å bli smittet. Når Norovirus angriper mennesker på aldershjem eller på sykehusavdelinger får dette ofte store konsekvenser fordi det er vanskelig å stoppe smitten. Det samme ser vi til stadighet også rapportert fra cruis skip, med små lugarer og toaletter. Ikke sjelden er årsaken til smitten vannkilden på båter.
Det aller kjedeligste med mage-tarmsmitte er at immunapparatet i tarmen ikke har hukommelse lenger enn 3-6 måneder, slik at man ikke er beskyttet mer enn i toppen et halvt år etter siste smitte av samme agens. Dette gjelder for all matsmitte, men det er mye lettere å bli smittet av Norovirus enn av de fleste bakterier, som stort sett har mye høyere smittedose. Det viste seg at denne typen sykdommer ble redusert under svineinfluensautbruddet i Norge for ca. 5 års siden, først og fremst fordi håndhygienen bedret seg pga. redsel for smitte. Mange vasket seg hyppigere på hendene og brukte antibakterielle geler, som ga gode resultater.
Hva er så konsekvensen av det som her er beskrevet? I første omgang at vi tror vi har blitt smittet av mat ca. 5 ganger så ofte som vi virkelig har blitt det. Dernest tror neste alle som kaster opp at det er maten som kommer opp som er årsaken til sykdommen. Mange vil også tro dette om de bare har diaré. Saken er at Norovirus smitter rundt 18-48 timer før du blir syk, og derfor må man lete i alle fall et døgn tilbake i tid for å finne smittekilden. Ofte ser vi både i avisartikler og i ulike blogger at mennesker mener å ha blitt syk av mat som faktisk ikke kan ha gitt symptomene. Riktignok finnes det annen type smitte som gir oppkast umiddelbart etter man har spist kontaminert mat, men det skjer mye sjeldnere og har et annet symptombilde.
Så hva gjør vi for å forebygge at flere blir smittet fra en pasient med Norovirus? I en familie kan det være vanskelig, spesielt med unger som man må hjelpe under sykdommen, men har man to toaletter er det viktigst at den syke bruker ett og de andre unngår dette til vedkommende er frisk. Da må toalett, vask og i alle fall flislagte vegger vaskes med varmt vann og en god såpe (kast kluten etterpå eller kjør den gjennom en 90 °C vask), eller enda bedre bruk klorvann (1/2 dl Klorin til en bøtte vann). Husk også på at barn bør holdes vekke fra andre barn (barnehager) i 48 timer etter siste symptom for å unngå videre smitte. Det samme gjelder alle som arbeider i helsevesenet, matindustri eller i serveringsbransjen. Dette fordi vi skiller ut virus også etter vi har blitt symptomfri.
Da håper jeg at dette i alle fall bidrar til at noen av den halvparten av Norges befolkning som får omgangssyke hvert år slipper å bli smittet.
