Arne Tesli og Kjell Harvold
NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus
MER PLANLEGGING I STRANDSONEN
Statistisk sentralbyrå (SSB) legger hvert år ut tall for antall saker om bygging i strandsonen. Tallene for 2015 foreligger nå. I hvilken retning peker utviklingen?
Nasjonale føringer for planlegging i stransonen
I denne bloggen har vi tidligere omtalt bestemmelsene i plan- og bygningsloven (PBL) fra 2008 og Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR) fra 2011. Bestemmelsene slår fast at det er behov for bedre planlegging for strandsonen. Det blir poengtert at kommunene må unngå uheldig utbygging gjennom dispensasjoner og enkeltsaksbehandling, og styre utviklingen mer gjennom plan. I utgangspunktet er det i PBL § 1-8 et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen, men noe av problemet er uthuling av byggeforbudet gjennom utbredt dispensasjonspraksis og flere unntaksbestemmelser.
I PBL og i SPR er byggeforbudet strammet inn og klargjort, og samtidig blir det lagt vekt på at utviklingen i strandsonen skal være planstyrt. Det blir også lagt vekt på differensiert forvaltning og planlegging av strandsonen, hvor man i SPR har delt landet inn i tre soner ut fra ulikt arealbrukspress. Sone 1 utgjør kystkommunene i Oslofjorden, hvor byggeforbudet i strandsonen skal håndheves strengt. Sone 2, Sørlandet og visse kommuner på Vestlandet og Trøndelag, utgjør kommunene med middels press, og hvor byggeforbudet skal håndheves noe mindre strengt. Områdene med minst press (sone 3) på strandsonen er Nord-Norge og visse deler av Trøndelag og Vestlandet, og her skal det åpnes for en friere forvaltning av strandsonen.
NIBR og NMBU (Harvold et al. 2015) har i en tidligere undersøkelse vist at SPR i liten grad har medført en mer differensiert og planstyrt utvikling i strandsonen. Undersøkelsen baserte seg på tall fra SSB fram til 2013[1]. Nå foreligger det tall for 2014 og 2015: Hva viser disse nye tallene?
Sterkt fall i antall saker
Den mest åpenbare tendensen i de nye tallene, er at antall saker totalt sett har falt kraftig fra 2014 til 2015: Mens det i 2014 totalt sett ble behandlet 1.834 saker knyttet til bygninger i 100-meters beltet langs saltvann, var det tilsvarende tallet for 2015 1.194 saker. Dette tilsvarer et fall på ca. 35 prosent i løpet av ett år. SSB har aldri registrert et lavere tall på antall saker enn dette. I forhold til «toppåret» 2010, er antall saker mer enn halvert (i 2010 ble det behandlet 2.632 saker).
Relativt fall i antall dispensasjoner
Et sentralt poeng for myndighetene har vært at utviklingen i strandsonen skal være restriktiv og planstyrt, dvs. at byggingen skal foregå i henhold til plan – og ikke etter dispensasjon. De nye tallene fra SSB gir her grunnlag for en viss optimisme. Relativt sett har antall saker behandlet etter dispensasjon falt mer enn antall saker behandlet etter plan. Mens det i 2014 var flere saker som ble innvilget ved dispensasjon enn etter plan, er bildet omvendt i 2015, jf. også tabellen nedenfor. Det er også verd å merke seg at antall avslåtte dispensasjonssøknader falt relativt lite (fra 123 til 102). Relativt sett har altså antall avviste dispensasjonssøknader økt fra 2014 til 2015. Dette kan tyde på en mer restriktiv behandling av dispensasjonssaker i 100meters beltet.
Utviklingen fra 2014 til 2015 viser altså en utvikling i retning av en mer planstyrt utvikling i strandsonen.
Tabell: Søknad om nybygg i strandsonen (100 meters-beltet langs saltvann), totalt antall saker i Norge
Kilde: SSB, Kostra
Litteratur
Harvold, K., K.B. Stokke og A. Tesli (2015). Forvaltning av strandsonen. Evaluering av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning (Samarbeidsrapport NIBR/NMBU).
SSB (2007). Byggeaktivitet i strandsonen, 2012-2013. https://www.ssb.no/strandsone/
[1] Dette er tall som er hentet direkte fra SSB, Kostra.