Alan Turing (1912-1954) er en av mine store helter innen forskningen. Han regnes som datavitenskapens far og grunnla forskningsfelt som beregningsteori og kunstig intelligens. Han hacka Enigma-maskinen til tyskerne under krigen, designet en av de første datamaskinene (uavgjort med von Neumann) og løp maraton på to timer og 46 minutter. Han var også homofil; noe han ble dømt og kjemisk kastrert for og som endte tragisk med at han tok sitt eget liv. Han fikk en offisiell unnskyldning av dronningen for dette i 2013. Bedre sent enn aldri England …
Uansett, Turings mest siterte arbeid er utrolig nok innen biologi. Han foreslo i 1952 en matematisk modell som kunne simulere prosessene som gir en organisme sin form. Hvordan kan for eksempel et menneske utvikles gjennom gjentatt celledeling når alt begynte med en celle? Hvordan vet cellene hvem som skal bli bein og hvem som skal bli armer, hender og fingre? Forskere har nå beskrevet et selvorganiserende Turing-nettverk av tre proteiner som regulerer utvikling av lemmer i mus. Turing hadde rett igjen. Selvfølgelig hadde han det. Hvilken mann.
Torgeir
Permalink
Et ekstremt eksempel på celle-differensiering er celler som tar livet av seg som siste steg i sin utvikling (programmert celledød). Planter bruker dette tricket for å løse problemet med transport av vann og næringsstoffer. Mens for eksempel pattedyr transporterer blod i hulrom mellom celler (blodårer) så transporterer planter vann gjennom døde celler (vedvev) og næringsstoffer gjennom nesten-døde celler (silvev). En artikkel i Science beskriver hvordan to gener regulerer en prosess der celleveggene først forsterkes og cellen deretter kvitter seg med ”innmaten” for å danne silvev. Disse cellene lever, men bare ved hjelp av nabocellene.